Charlie Megira

...kom jeg over dette:

Et bilde av Charlie Megira. Nærmest ikonisk. Og man skal jo ikke dømme boka etter omslaget. Men man kan nesten se at dette er en mann som i det minste har lagd én bra sang. Om ikke 10 eller 20. Men Charlie Megira…? Et så ikonisk foto… Og ingen treff på Wikipedia! Hadde jeg kommet til Oak Island, snublet i en rot og sklidd ned en sjakt til paktens ark og Shakespeares originalmanuskript?, tenkte jeg mens jeg trykket play på denne

...som om jeg åpnet døra til en amerikansk diner fra 50-tallet.

Men hadde de sånne briller på 50-tallet, tenkte jeg, mens jeg trykket på denne

...hvor en hebraisk-talende kvinne (i farger - gammel VHS-kvalitet) kom mot meg med en CD av Charlie Megira, ved siden av selve Charlie Megira (som svarte den hebraisk-talende kvinnen på hebraisk!)

Okei… Så enten var dette dubbet på en forbløffende perfekt måte. Eller så var det israelsk rockabilly fra 80-tallet.

Så oppdaget jeg, litt lenger nede på trefflisten, at han hadde en egen Facebook. Men det har jo Kafka òg... Så jeg rullet meg nedover til «Charlie Megira concludes his first US tour» (en artikkel fra 2014). Et comeback? Nei, bildene viser en ung mann, like ung som på det ikoniske bildet ovenfor, eller på det kornete klippet fra YouTube.

Så dette er altså ny musikk. Og det låter fantastisk. Ny israelsk rockabilly. Sunget på hebraisk, og av og til på engelsk. Og med en så stor kjærlighet til 50-tallet at David Lynch burde brukt den i den kommende sesongen av Twin Peaks.

Lenke til debutalbumet Rock-n-roll Fragments: