Netsuker på vandring

Familien Ephrussi slo seg ned i Paris i på midten av 1800-tallet. De hørte til en av verdens mektigste familier og hadde bygget opp en enorm formue på korn, olje, bank- og finansvirksomhet. En gren av familien slo seg senere ned i Wien.

Familien var av jødisk avstamming, og de ble forfulgt under naziregimet og den andre verdenskrig. Familieformuen gikk da tapt, men fortsatt eksisterer palasser og hoteller i både Paris og Wien som vitner om familiens storhet.

Og altså, en samling med 254 netsuker, bitte små japanske figurer utskåret i elfenben. Denne samlinga arver De Waal, keramiker og dattersønn av Elisabeth Ephrussi som hadde flyktet fra Wien før krigen. Sammen med sin far graver han i gamle arkiver og litt etter litt rulles famliehistorien opp. Boka er illustrert med fotografier av familien, deres kunstsamlinger og eiendommer.

Netsukenes vandring

Charles Ephrussi var sønn nummer tre i søskenflokken i famlien som kom fra Odessa til Paris. Han "slapp" å gå inn i familiens forretningsvirksomhet, og kunne dermed vie seg til sin store interesse, nemlig kunst og kultur.

Rundt 1870-tallet vanket han i kretsen rundt bl.a. Marcel Proust og muligens var han modell for Swann i Prousts verk På sporet av den tapte tid. De Waal tegner et levende bilde av denne kretsen og det øvrige miljøet familien lever i. Japansk kunst var for tida på moten og Charles kjøper inn en samlings netsuker som han innlemmer i sin voksende kunstsamling.

Ved århundreskiftet havner Netsuke-samlinga i Wien, Charles gir den i bryllupsgave til sin fetter. Familien tilhører overklassen og beveger seg i de intellektuelle kretser, og igjen får leserne oppleve et glimrende tidsbilde. Antisemittismen brer seg, og familien forlater Wien.

Etter annen verdenskrig havner netsukiene igjen i Japan, den er da i grandonkel Iggies eie. Da han dør, er det Edmund De Waal som arver dem.

En lang og sår historie

Fortellingen om netsuki-samlingens vandring fra Japan til Europa to ganger, samt historien om en families vekst og fall, rørte meg dypt.

Det merkes på fortellermåten av forfatteren har en velutviklet estetisk sans, så er han da også kunstner - De Waal er keramiker. Arbeidene hans har en finhet som også preger fortellingen om familien Ephrussi - det er som en reise gjennom en tapt tid og en påminnelse om at vi kan lære noe av historien når vi betrakter vår egen tid. Retorikken som ble brukt mot jødene i Wien tidlig på 1900-tallet er til forveksling lik den som blir brukt i dag i debattene om migrasjon, flyktninger og asylsøkere.