En moderne Robinson

En ung romantiker

Men hovedpersonen i Imperium er virkelig en helt annen Robinson enn den overlegne Crusoe fra Defoes klassiker. Krachts Robinson – August Engelhardt – ville knapt vært en verdig vinner av Robinsonekspedisjonen, hvor han enten ville blitt stemt ut i de innledende runder (grunnet asosial atferd), eller av taktiske grunner beholdt som en comic relief og svak konkurrent. Engelhardt fremstår som en blanding av Don Quijote (en av litteraturhistoriens mest latterlige skikkelser) og Henry David Thoreau (en akademisk Lars Monsen som i 1854 utga boka Walden – om de to årene han tilbrakte i et selvbygd skur i skogene utenfor Concord). Altså litt som disse studentene som går på alternativmesser, settes i innbilt transe av tuviansk strupesang, forveksler mayakalenderen med den virkelige, og tror at folk som Terence McKenna og Carlos Castaneda kan logge seg inn i andres bevissthet.

Tilbake til naturen?

Engelhardt er en stolt nudist, vegetarianer, tilbeder av solen og er lei av det Tyskland han har vokst opp i på begynnelsen av 1900-tallet. Han vil vekk. Vekk fra det han oppfatter som samfunnets og kulturens tvangstrøye, og tilbake til naturen. Kracht fremstiller Engelhardts eventyrlige, tragikomiske ferd mot opprettelsen av en bitteliten koloni på en øy utenfor Papua Ny-Guinea. Der kan nudismen, vegetarismen og soltilbedelsen utfolde seg fritt. Men hvor lenge? Kan paradiset bestå?

Allerede den første natten blir en liten utfordring. Engelhardt har glemt myggnetting... Men kom, kom, frister han. Og likesinnede frie sjeler kommer for å bosette seg. Den første har rømt fra Tyskland på grunn av sin legning. Og i et øyeblikk av euforisk samhørighet danser de to mennene nakne rundt på stranden. Men når innflytterens seksuelle tilnærmelser blir avvist av den naive, intetanende Engelhardt, forsøker han desperat å voldta en av de innfødte (med kokossaft som glidemiddel. Overgriperen må bøte med livet. Og slik beveger historien seg stadig lengre inn i galskap og tragedie.

Boka skapte debatt i Tyskland hvor enkelte kritiserte den for å fremme rasisme og antidemokratiske holdninger. Men med sin klare ironiske tone er den nok heller en kritikk av utopisme, romantiske øko-bevegelser og da også en fremstilling av det moderne menneskets forvirrede forhold til natur.

Imperium er en av disse sjeldne bøkene som har alt: en eventyrlig fortelling, godt språk og tankevekkende innhold.

Lån boka her