Ernie Graham

Ernie Graham kom fra Belfast og bandet Eire Apparent som hadde support jobber for både Jimi Hendrix, Pink Floyd & Soft Machine.

Men det var soloplaten fra 1971 som skulle vise hva Ernie Graham sto for. Han spiller inn platen med vennene fra Brinsley Schwarz og Nick Lowe i ryggen.

Brinsley Schwarz var Englands svar på The Band og denne platen har også en Dylan/The Band feeling over seg. Platen ble beskrevet slik når den kom i 1971: ” A gentle restrained account of what Ernie is all about. There’s a lot of Ireland in it, a lot of chicks and a lot of dope”. For meg er det først å fremst en moll stemt plate, låter som Sea Fever handler om å la seg drukne, andre låter har en mer kick-ass holdning med mer trøkk og blues/folkrock preg men hoved tyngden av materialet er nedpå og tankefullt.

Ernie Graham drakk tett og var alkoholisert store deler av livet som endte i 2001. Han fikk aldrig den annerkjennelsen han burde, men for meg er dette en av mine favoritt plater uansett genre, en plate jeg alltid kommer tilbake til.

Vinyl utgaven skifter eiere for opp i mot 1000 lappen, men på cd’n får du Stiff Records singelen fra 1979 Romeo (And The Lonely Girl) en Phil Lynott cover og hans egen Only Time Will Tell fra B siden veldig bra det også. Platen finnes ikke på Spotify, men du kan selvfølgelig låne den på Biblå

Ønsker du mer musikk med et Ernie Graham slektskap men kanskje litt mer rocka? Prøve Goodbye Nashville, hello Camden Town : a pub rock anthology og Naughty rhythms : the best of pub rock : [1970-1976] som en start. Blir du hekta på dette som jeg så kan du også lese Will Birch sin bok No sleep till Canvey Island