Frank Miller
Jeg skal ikke her ramse opp alle Frank Millers suksesser, de er det mange av, men heller rette søkelys på de nedturene han har hatt de siste årene. En skulle tro at samarbeidet med Walter Simonson på miniserien Robocop vs. Terminator (1992) var hans lavmål, men den gang ei.
La oss gå tilbake til 1998 og hans serie 300. Her gjenforteller han historien om hvordan de tapre, militaristiske og anti-demokratiske spartanerne redder Europa fra de asiatiske horder og forhindrer at den greske ideen om demokrati skulle bli knust. Homoerotisk så det holder, skjønt filmatiseringen tok det vel et skritt videre, og en hyllest til at makt og våpen er det som skal til for å løse konflikter. Dette er også det siste prosjektet hvor han samarbeider med hun som ble hans tidligere kone, Lynn Varley. Nå holder han på med et prosjekt om perserkongen Xerxes og det gjenstår å se hvor irritert han klarer å gjøre iranerne denne gang. Og denne kongen led sitt endelige nederlag ved slaget i Salamis 480 f.v.t.
Det er sjelden at jeg har hatt så store forventninger når det kom til en oppfølger. Femten år tok det fra The Dark Knight Returns til DK2: The Dark Knight Strikes Again kom ut i 2001. Med så mange år til rådighet for å bygge forventningene kunne en vel ane at alle ikke ville bli innfridd. At skuffelsen skulle bli så stor kunne jeg ikke ha forutsett selv i mine mest deprimerte øyeblikk. Nå er det slik at historien starter bra, men snart koker det ned til noe inkjevetta vås. Uten rentegneren Klaus Janson flyter Miller`s tegninger utover sidene. Det hele blir så sørgelig dårlig at en blir irritert på Miller og hvorfor han kunne gjøre dette mot oss leserne.
I perioden 2005 til 2008 kom det ti hefter i serien All Star Batman & Robin, the Boy Wonder. Tegneren her var Jim Lee. Miller hadde gjort Batman mye mørkere med The Return of the Dark Knight og Year One. Utviklingen bare fortsatte og med denne serien møter leseren en Batman som har sadistiske tendenser, behandler Robin som om han var rekrutt og han selv en drillsersjant. En serie hvor hovedpersonen er om mulig like psykisk ustabil som de han skal bekjempe. Serien ble heller ikke den suksessen som forlaget hadde forventet.
Holy Terror (2011) har jeg skrevet om før, men bare kort gjenfortelle hvorfor dette er Miller`s dårligste serie. Opprinnelig skulle dette være en Batman-historie, men forlaget takket med rette nei takk! Miller gikk til et annet forlag og gjorde litt om på karakterenes utseende. Så det en møter først er «Batman» og «Catwoman» som jager over hustakene. Så starter de å slåss og skamslår hverandre ganske grundig. For så å ende det hele med et lidenskapelig kyss. Videre har Miller fått et meget anstrengt forhold til Islam og følgere av denne troen. Seriens terrorister er må vite arabere, men så uvitende at de må få en IRA-terrorist til å lage bomber for seg. Dette er en serie en kan lure på hvorfor i det hele tatt ble utgitt!
Hvor DK1 imponerte, DK2 irriterte er det vanskelig å si hva DK3: The Master Race (2015-2017) genererer av følelser. Jeg har kjøpt og lest den, men vet ikke helt om den har gjort noe som helst inntrykk. Miller har fått med Brian Azzarello på manussiden og John Romita jr. som tegner. Det er minimalt hva Miller selv har tegnet og det er uhyre vanskelig å få med seg hva han har bidratt med hensyn til manuset. Det eneste jeg kan gjøre er å oppfordre til at folk leser den og gjør seg opp sin egen mening.
Superman: Year One var en ide syslet med på åttitallet og i år er den dessverre blitt en realitet. Med seg som tegner har igjen Joh Romita jr. og serien består av tre hefter i albumformat. Også utgitt på DC`s Black Label for et mer voksent publikum. I en annen av disse utgivelsene fra Black Label fikk en se Bruce Wayne`s tissefant. Nå er bare to av heftene gitt ut og i det første får vi nok en gjenfortelling av Clark Kent`s oppvekst i Smallville, Kansas. Og vi får vite at Clark var en av nerdene som ble mobbet av de slemme guttene. I hefte nummer to har han vervet seg i marinen og blitt en del av spesialstyrkene. Selv dreper han ingen somaliske pirater, men fint lite for å forhindre at hans medsoldater gjør det. Jeg har ingen forventninger til hva som skal skje i hefte nummer tre.