Ivor Cutler (1923-2006)

Komisk musikk

Komisk musikk finnes det relativt lite av, trolig fordi forsøkene på å lage det er få (noe som også må være grunnen til at det finnes så mye ufrivillig komisk musikk).

Men noen går bevisst inn i bransjen som profesjonelle komikere eller klovner. En av de mest kjente er jo Frank Zappa. Men i mine ører forblir Zappa på et metanivå. Det er morsomt, men alltid litt for gjennomtenkt. Aldri helt ekte. Derfor liker jeg bedre skotten Ivor Cutler. Cutler er for noen kanskje mest kjent som bussjåføren i Magical Mystery Tour (Beatles-filmen ja!). En jobb han fikk, ikke fordi han var bussjåfør, men fordi John, Paul, George og Ringo beundret den eksentriske skotten. Det helhetlige uttrykket er vanskelig å sette i bås. John Peel bemerket at Cutler må være en av de få som har blitt invitert til samtlige av BBCs forskjellige radiokanaler. Han var poet, musiker, klovn, performancekunstner - hele pakken...

Skotsk Rorbua

Men det første som slår meg er at instrumenteringen hans er utrolig koselig. Den er som et varmt pledd, lukten av nybakt brød og hjemmelagd kakao (for guds skyld ikke pulver!) en kald, forblåst høstdag på et eller annet landlig sted langs kysten. Og Cutlers stemme og tekster synes å tilhøre en prest som egentlig aldri trodde på det han forkynte, og som stadig oftere fikk lyst til å snike inn noe vulgært, absurd eller grotesk i prekenene. Men som nå er pensjonert og driver tiden med å drikke te på den lokale puben. Når stemningen er riktig lusker han seg opp på scenen for å underholde en gjeng fulle skotter med standup-aktige sanger fremført med en from prestestemme. Foran seg har han et harmonium han må ha arvet fra en oldefar, og som bærer lydlig preg av å ha dunket borti litt for mange dørkarmer.

Omtrent slik er lyden av Ivor Cutler, i hvert fall på det tragikomiske, selvbiografiske livealbumet Life in a Scotch Sitting-Room, Vol. 2 (1978), innspilt i hjembyen Glasgow. Albumet regnes som hans beste, og tekstene ble også utgitt som bok.

Ellers blir jeg alltid i godt humør av en sang som Baby Sits fra albumet Dandruff (1974). Den handler om en baby i ferd med å kartlegge foreldrenes vaner kun for å kunne bryte regler og fryde seg vilt over de uskyldige men tross alt ulovlige handlingene:

Baby sits in the rusty high chair waiting

Waiting for her father’s head to turn away

It turned away yesterday

Then she flipped her carrots to the floor

Cutler lager definitivt ikke udødelige melodier, men hør bare hvordan han allikevel gir liv til linjene ovenfor.