Hva leter du etter?

Moi's favoritter

Moi er Ingjerd Østrem Omland. En ung artist fra Hovsherad ved Moi med et kritikerrost album bak seg. Hennes fem favorittalbum er alle av kvinnelige artister. Spennende!

Det første albumet jeg kjøpte var Alanis Morisettes Jagged little pill. Det var denne som sparket meg ordentlig i gang og fikk meg til å plukke på gitaren til mamma. Har spilt ut to kopier av dette albumet, er på min tredje nå. Men tatt i betraktning at jeg er en av la oss si 20 millioner mennesker som kjøpte dette albumet, så regner jeg med at dette klarer seg fint uten en anbefaling fra MOI (ehm..). Her er 5 andre damer jeg mener det er verdt å sjekke ut:

Joan as a police woman: To survive

Dette er deilig pianopop. Dama har vært rundt en stund, men når hun skaffet seg Rufus Wainwright som kompis ble forventningene til dette soloprosjektet skyhøye. Etter et par gjennomlyttinger ble jeg sakte men sikkert overbevist. Delikate arrangementer og en vokal man tror på. Bekymringsfri lytting som likevel krever noe av en. For meg er To be loved en perfekt start på en søndag.

Ani DiFranco: Evolve og Dilate

Denne dama er überproduktiv og jeg tillater meg derfor å ta to i ett.. Dette er gitarspill som ikke slutter å inspirere meg og albumene har lenge tronet høyt oppe på spillelista mi. Shameless, Here for now, Evolve..spor som gjør at ikke jeg klarer å holde hendene stille.

PS: Når man først er inne på gitarspill, sniker jeg inn Kaki King Playing with the pink noise. Gå på YouTube - må nemlig sees!!!

Nikka Costa: Everybody got their something

Har ikke en bedre forklaring enn at jeg liker sounden. Passe funky og soula. Her er det lyder og bråk man ikke får servert daglig. Av en eller annen grunn er det denne plata som akkompagnerer meg oftest når jeg vasker leiligheten.

Fiona Apple: Tidal

Denne dama er til tider svært forbanna, men hun får sagt det så forbanna bra at det ender med et smil likevel. Akkordrekker og tekster som nesten får meg til å gi opp hele musikken, hadde bare jeg... så blir det jammen en sang på meg også. Genialt! La deg inspirere!!! (Når Tidal har gjort jobben, er When the Pawn... en like suveren oppfølger.)

Lauryn Hill: The miseducation of Lauryn Hill

Noen bare har det. Punktum. Når det har blitt nok gitar-singer/sogwriter-pop er dette befriende å høre på. Definitivt en av mine beste venner i bilen.

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙