Topp 5 fra Jonas Klausen Espedal
Lukestar: Lake Toba
Første gang jeg hørte Lukstar ramlet jeg av stolen. Jeg trodde nemlig ikke at en fullvoksen mann kunne synge like lyst og klart som en 12 år gammel sølvgutt. Men det gikk tydeligvis an. Vokalist Truls Heggero synger med sin englestemme. Men ikke nok med at Lukestar har en vokalist som synger som en sølvgutt, så har dette fantastiske indiepop/rockbandet flotte rytmer og en gitar som fenger.
Å hente ut en favoritt låt fra albumet er vanskelig, men jeg anbefaler sangene Shape of Light og The Shade You Hide på det varmeste. I sangen Shape of Light får du virkelig høre stemmen til Truls Heggero. Og gitarene får vise hva de er gode for. Jeg sier bare: Len deg tilbake å nyt.
The Hives: The Black and White Album
Når det kommer til The Hives kunne jeg sagt de aller fleste albumene deres. Men jeg holder fortsatt en knapp op The Black and White Album. Det kan godt være fordi det er den første platen av The Hives jeg hørte. Men likevel. En kanon av et album. En blanding mellom frekke og underholdenes tekster samt uventede vendinger. Sangene er forskjellige og det blir ikke slik at sangene høres ut som den samme, slik mange andre band får til… Alle sangene får sitt spesielle trekk over seg. Og det er bare til å synge med.
Bloc Party: A Weekend In The City
Bloc Party sitt andre album A Weekend In The City er et ganske rart album. Det britiske indierock bandet bygger opp albumet på en høyst usedvanlig måte. De fleste sangene bygger seg opp fra en rolig start med blir etter hvert mer og mer rocka. Men når de kommer med den psykedeliske introen på sangen Hunting For Witches smelter jeg helt. Ikke bare er introen bra. Men de fullfører en fantastisk sang med en ekstremt fengende gitar riff. Et av de aller beste albumene jeg har hørt.
Queens Of The Stone Age: Songs For The Deaf
Da jeg var en liten, uviten og musikkforvirret 10-åring fikk jeg platen Songs For The Deaf til jul av min storebror. Selvfølgelig ble jeg kjempe glad for å få en cd i gave. Men jeg visste verken hvem Queens Of The Stone Age var eller hvilen musikk de spilte. Og da jeg satte den i cd-spilleren min ble jeg redd. Jeg hadde aldri hørt noe så stygt før. Så platen lå i cd-hyllen min i noen år uten at jeg var i nærheten av den. Men tiden gikk og jeg ble eldre. En vakker dag satt jeg på rommet mitt og kjedet meg. Plutselig fant jeg cd’en i hyllen min og spilte den av. Resten av den dagen satt jeg og digget det amerikanske hard rock/alternativ rocke bandet.'
Vampire Weekend: Vampire Weekend
Jeg lånte noen plater av en venn engang. Blant disse var mange bra plater som Icky Thump av The White Stripes og Vampire Weekend av Vampire Weekend. Icky Thump er absolutt en fantastisk plate. Men jeg må si at jeg falt pladask for Vampire Weekend. Det beste (og eneste) albumet til Vampire Weekend så langt (I følge deres egne nettsider kommer de med et nytt album i januar 2010). Vampire Weekend klarer det fantastiske med å holde alt enkelt. Dette får de også veldig godt til. Enkle takter. Geniale takter. Og innimellom alle de enkle taktene kommer små gullkorn som forbedrer alt ett hakk til.