Verdens bokdag: Krigslitteratur

De mest kjente norske krigskorrespondentene er Lise Lindbæk og Nordahl Grieg. Men vi har også den mindre kjente journalisten Gerda Grepp, som det nylig har kommet ut en biografi om: Ved fronten (2016) av Elisabeth Vislie. Her får vi den dramatiske historien om Grepp som reiser fra to barn i Norge til fordel for å rapportere fra den spanske borgerkrigen (1936-1939.) Gerda Grepp døde av tuberkulose i 1940, bare 33 gammel.

Noen bøker på utstilling

Krigens penn (2002) av Sigrun Slapgard

Fra forlagets omtale: Lise Lindbæk var eit menneske som brann sitt lys med dobbel flamme. Ho var Norges første og største kvinnelege krigskorrespondent. På 1920-talet drog ho til Italia, der ho snart blei kjent med fascismen. Under den spanske borgerkrigen rapporterte ho direkte frå frontlinja, og var ein nyttig venn for Nordahl Grieg og Ernest Hemingway. Lise Lindbæk var ei av samtidas kanskje mest kjende norske kvinner. Ho var ei uvanleg kvinne for si tid, snakka sju språk og levde eit intenst og sterkt liv, fylt av dramatikk, triumf og tragedie.

Diktaren i bombefly (2012) av Gudmund Skjeldal

Fra forlagets omtale: Diktaren Nordahl Griegs liv er på same tid eventyrleg, og hektisk. Historia startar i Bergen i 1902, går om Kapp det gode håp, Alta, Oxford, Shanghai, Paris og Reykjavik, så Moskva og Madrid, og endar i eit fly over Berlin i 1943. Han var forfattar og reporter, ein verdsborgar og ein patriot, som valde å kjempa for sovjetkommunismen og mot fascismen.
Grieg er opphavsmann til nokre av dei viktigaste dikta i nyare norsk historie. Eitt lese på radioen den 17. mai 1940, då Norge var kutta i to. Andre slept som flygeblad frå London. Samlingar løynde i botnen av eplekasser. Utvalde vers som nordmenn sette om til tysk, og blei dømt til døden for.

Farevel til våpnene (1929) av Ernest Hemingway

Fra forlagets omtale: Farvel til våpnene bygger på Hemingways egne opplevelser som frivillig i ambulansetjenesten i Italia under første verdenskrig. Hemingway beskriver frykten, kameratskapet og motet hos menneskene han møter. Samtidig er boken en tragisk kjærlighetshistorie om den amerikanske løytnanten Frederic Henry og den engelske sykepleieren Catherine Barkley. De forelsker seg i hverandre, og omstendighetene tvinger dem til å flykte sammen til Sveits.

Farvel til våpnene er blitt stående som en av de viktigste beskrivelsene av første verdenskrig. Romanen er også filmatisert flere ganger.

Vente på Robert Capa (2012) av Susana Fortes

En roman om forholdet mellom krigsfotografene Robert Capa og Gerda Taro.

I krigen - et vitnesbyrd fra Syria (2014) av Francesca Borri

Borri var i flere måneder den eneste vestlige journalisten i Aleppo Syria. I et intervju med NRK kritiserer hun krigjournalister, og sier at kolleger som fulgte strømmen og trendene i krigjournalistikken var det som skuffet henne mest.

Fra forlagets omtale: 21. august 2013 ble verden igjen påminnet om krigen i Syria, da Damaskus´ forsteder ble utsatt for et kjemisk angrep. Ville den vestlige verden gripe inn? Journalistene flokket seg til frontlinjen, men forsvant igjen da det ble klart at Obama bestemte seg for ikke å angripe.

Krigen har intet kvinnelig ansikt (1984) av Svetlana Aleksijevitsj

Fra forlagets omtale: De var piloter, stridsvognførere, spanere og snikskyttere – kvinnene som kjempet i den Røde armé, side om side med mennene. De var også sykepleierne som bar de sårede ut fra stridssonen. Men til forskjell fra mennene ble de ikke betraktet som helter etter krigen, men møtt med mistenksomhet og ikke sjelden med forakt. Så de tiet. Helt til Svetlana Aleksijevitj førti år senere begynte å oppsøke dem på fabrikkene og hjemme og ba dem fortelle sin historie. Denne prisbelønte boka bygger på hundretalls dybdeintervjuer og inngår i forfatterens store livsverkUtopiens stemmer, et unikt forsøk på å beskrive den sovjetiske erfaring utfra det lille menneskets perspektiv.