En annen Marie Antoinette

Jeg så filmen for første gang på skolen i åttende klasse. Den gangen klarte jeg ikke å nyte den, fordi jeg gruet meg sånn til at Marie Antoinette skulle bli henrettet. Jeg tok ikke hintene filmen ga, (hoffmenn i Converse-sko og punkmusikk i bakgrunnen), som viste til at dette kun var en tolkning, ikke en biografisk og “korrekt” film.

Sofia Coppola fokuserer nemlig ikke på den franske revolusjonen og på hvordan Marie Antoinette var som dronning, men heller på hvem hun var som person.

Som mange av Sofia Coppolas filmer, fokuserer filmen på at Marie Antoinette først og fremst var en tenåringsjente. Dette perspektivet gir seeren umiddelbar sympati for henne (sympati for Kirsten Dunsts Marie Antoinette, om ikke den ekte).