Fem bøker jeg har lest i år og synes at alle, ja, du også, bør lese

Her kommer altså fem boktips fra eksperten. Gjør som jeg sier, så blir alt bedre. Seriemordere, folkehøgskoler, fransk misere, svenske detaljer og norsk vaskefirmakrim, det kan jo ikke bli bedre.

Meter i sekundet av Stine Pilgaard

Denne var en fullstendig overraskelse for meg! Jeg trodde Stine Pilgaard var en tung, seriøs forfatter, men så viser det seg at det omvendte er sant! Altså, her er det også livsvisdom å hente, men det er bare så morsomt.

Hovedpersonen er nylig blitt mamma, og flytter sammen med sin mann til et lite sted på Jylland. Mannen har fått jobb ved en folkehøgskole, og blir umiddelbart populær. Hun selv har vanskelig for å finne sin plass, og tyr til drastiske metoder for å lære seg hvordan man omgås med folk. Blant annet stalker hun en kjent dansk dokumentarjournalist så pass mye at han til slutt faller til føye og har samtalekurs med henne.

Tross sine begrensninger (eller styrker?) får hun jobb som Klara Klok i den lokale avisen, hvor hun svarer på spørsmål om livet. Alle svarene handler om henne selv, men er likevel merkverdig anvendelige og passende. Hovedpersonen bruker så mange forsøk på å ta førerkort at banken til slutt ringer henne og spør hun er offer for pengeutpressing, og dette er en evig kilde til visdom i spalten.

Dette er en absurd, smart og morsom bok om veldig velkjente temaer (ensomhet, småbarnsliv, ekteskap osv), men forfatterens egenrådige fortellerstil gjør at det føles nytt og fresht, og faktisk er den morsomste boken jeg har lest på lenge. Og intelligensen som ligger bak gjør at man også sitter igjen med noe etterpå. Hva, sier jeg ikke, da må du lese boken selv.

Meter i sekundet har nylig blitt filmatisert i Danmark, og ble belønnet med Weekendavisens Litteraturpris.

Svaber – en vaskeekte detektiv av Zahid Ali

Jeg har ikke en lang utlegning om hvorfor du burde lese denne boken. Det jeg vil si at den var kjempegøy, mildt spennende, alltid overraskende og bittebittelitt romantisk. Jeg likte den veldig godt. Ikke bli for opphengt i at den er klassifisert som krim, for den er fremfor alt en gøy leseopplevelse.

En gøy leseopplevelse med litt, men ikke så veldig mye, alvor.

Tilintetgjøre av Michel Houellebecq

Dette var den første boken jeg leste av Michel Houellebecq, og det var så annerledes enn hva jeg hadde trodd. Jeg trodde at jeg skulle måtte vasse gjennom en flod av skitt og avfall og ekkelhet galore, men isteden var det en vakker kjærlighetshistorie satt i et Frankrike i urotider, ikke særlig ulikt våre egne dager.

Som alltid har han en solid og fremragende dose samfunnskritikk og –analyse, men for meg er Houellebecqs sterkeste sider som skribent hans enorme medfølelse med sine romankarakterer. Greit, det er han som bestemmer hvordan deres liv ser ut, men det føles som at han prøver å redde dem, og sammen med oss vanlige lesere bare blir nødt til å se dem gå under.

Tilintetgjøre er en politisk thriller, en kjærlighetsfortelling, en miljøroman og en familiehistorie.

Jeg er blitt glad i denne rare, ekle fyren.

The Red Parts: Autobiography of a Trial av Maggie Nelson

Maggie Nelson er en av de mest intelligente forfatterne jeg vet om, og er også en fantastisk forteller. The Red Parts (klikk for å låne i Libby) er en selvbiografisk bok om rettssaken mot mannen som drepte forfatterens tante. Morderen er en seriedrapsmann, og drapet på tanten har preget hele familien i desennier.

Nå er han endelig tatt, og Nelsons nydelige, intellektuelle redegjørelse av det som følger er både skremmende og rørende. Selv om dette er en veldig personlig fortelling om en usedvanlig spesifikk hendelse, føles den likevel både allmenngyldig og rystende. Hva driver egentlig vårt samfunn med? Og hva driver hun selv med? Har hun rett til å skrive om livet til en tante som døde før forfatteren selv ble født?

Dette er Maggie Nelson på sitt sterkeste, og hun er selvransakende samtidig som hun nekter å be om unnskyldning for at hun tar plass.

The Guardian utnevnte The Red Parts til "Book of the year" året den kom ut.

Detaljene av Ia Genberg

Jeg elsker bøker som klarer å være morsomme og underholdende samtidig som de «vil noe». Detaljene er en sånn bok. Boken er delt i fire deler, hvor hver del handler om en av fire personer som har vært viktige i fortellerens liv, og på den måten lærer vi egentlig å kjenne fortelleren selv.

Vi får historiene til to kjærester, én venn, og til sist hovedpersonens mor. Boken blir sterkere og sterkere jo lenger inn i fortellingen vi kommer. Og det er jo logisk. Etter hvert som man kommer nærmere fortelleren vokser empatien og forståelsen og siste delen, hvor vi møter moren, er veldig sterk og rørende. Det er noe med måten Ia Genberg skriver på som gjør at dette hele tiden føles nytt og spennende. Det er en gave å få lese en bok som er både trist og morsom samtidig.

Detaljene vant Augustprisen i Sverige.