Plateprat med Casper Håland

Hei!

Om noen spanderer i baren, hva drikker du?

En eller annen fancy øl. Eller vært en skikkelig kjiping og bestilt en Flawless.

Beskriv deg selv med minst fem ord.

Sur gammel gretten grinete gubbe.

Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?

Vi har jo Gram Per Person som har tatt navnet sitt fra Gram Parsons, så jeg ville vel gått for Grum Py Person eller noe sånt sikkert.

Hva blir tittelen på din selvbiografi ?

-«Mine største bragder». Tror det kunne blitt en pamflett heller.

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?

Har alltid tenkt at folk skal være rimelig kjipt anlagt og mislike både musikk og dansing om de ikke får lyst til å riste litt på fjærten dersom James & Bobby Purify sin versjon av «Shake a tail feather» runger gjennom lokalet. Det er i det hele tatt veldig mye som (bør) gjør seg godt på dansegulvet. «Everybody dance now» med The Soul City f.eks. Og litt seinere utpå kvelden, når folk har fått seg en enhet eller to tåler de vel kanskje The Rooks sin «A girl like you», Human Beinz og «Nobody but me» samt The Hangmen sin «What a girl can’t do» også.

Hva er ditt forhold til Bibliotek?

Biblioteket er helt topp, men jeg er en usedvanlig «slow reader», så innleveringsfrister funker dårlig for meg. Heldigvis har vi flere bøker i hyllene hjemme enn jeg noen gang kommer til å rekke å lese.

Musikkbiblioteket på Sølvberget ønsker å løfte frem bra musikk og inspirere til nye lytteopplevelser.

Tre favoritt album?

• «Our Mother The Mountain» med Townes Van Zandt, fordi det er verdens beste plate uansett hvordan man snur og vender på ting.
• «Here are the Sonics» med The Sonics, fordi det er verdens tøffeste rockeplate uansett hvordan man snur og vender på ting.
•  «Hoodoo Man Blues» - Junior Wells' Chicago Blues Band, fordi det er verdens tøffeste bluesplate uansett hvordan man snur og vender på ting.

Men har drøssevis av favorittalbum altså. Kommer litt an på dagsform og sånt, men de to førstnevnte er bankers.

Tre favoritt låter?

• «The Ballad Of El Goodo» med Big Star
• «Going all the way» med The Squires
• «The trains» med The Nashville Ramblers

Hva har du hørt på de siste dagene?

En god del på den siste plata til Cut Worms, som viser seg å være ganske så knakende flott popmusikk, samt siste plata til The Whiffs, Graham Day & the gaolers, Brennen Leigh og Nick Waterhouse snurrer jevnlig. Og så har det blitt et gjenhør med «Cold Fact» plata til nylig avdøde Sixto Rodriguez.

Undervurdert plate?

• «Searchin in Shadows» med Yesterday’s Thoughts. Må benytte anledningen, og slå et slag for den greske garasjerockscenen, som står musikkhjertet nært. Denne debutplata er ganske nær den perfekte garasjerockplata i mine ører. Tussete gode låter, snotty og moody på en og samme tid, og med et fabelaktig lydbilde, marinert i en herlig fuzz, farfisa og munnspill. Utgitt i beskjedne 1000 ex for drøye 20 år siden, og fortsatt bøttelett å få tak i. Forstå det den som kan.

• Kan eg ta en til? «Mean time» med The Barracudas. Forholdsvis lite kjent band fra 80 tallet, men denne plata burde hatt klassikerstempel over hele skrotten. Ellevilt gode låte fra begynnelse til slutt, med «Ballad Of A Liar» som selve indrefileten.

• Og enda en? «Look What The Rookie Did» med Zumpano, utgitt i 1995. Dette er en liten juvel i mine ører. Med A.C. Newman, som nok er mer kjent fra The New Pornographers. Men denne første plata til Zumpano gruser det meste annet jeg har hørt ham i. Feiende flott popmusikk!

En klassiker som du aldri har forstått deg på?

Ganske mange egentlig, men det opplagte er nok «Dark Side Of The Moon» med Pink Floyd. Gud bedre meg for noe dørgende kjedelige greier. Gnæg, rett og slett gnæg. Tenkte eg skulle dobbeltsjekke nå, og merket at eg fikk akutt fnatt av den, så ja, det må bli den.

Tre favorittplatecover?

Hele Blue Note katalogen omtrent? Vet ikke om det nødvendigvis er en favoritt, men litt artig at John Dyer Baizley har tegna det nydelige coveret til «The Harrow & The Harvest» med Gillian Welch. Han lager vel stort sett cover for ting som opererer i en noe tyngre ende i det musikalske landskapet. «Satan Is Real» Med Louvin Brothers er jo også ganske knall. I tillegg er eg en sucker for samleplater/serier, og det første volumet i serien «Last Bastions of Rock&Roll», har et bilde på coveret som er helt fullstendig fantastisk. Sjeldent har et blikk sagt «jeg hater jobben min» mer enn blikket til bartenderen som er avbildet. Vel verdt å søke opp.

Hva betyr det visuelle ved et platekjøp?

Ikke all verdens, egentlig. Sjøl om jeg ved enkelte ganger har latt et fett albumcover være tunga på vektskåla når jeg har veid for og mot kjøp.

Samler du på plater? Hvorfor?

Njææææh. Samler og samler. Mange rundt meg vil sikkert hevde det, men jeg har i alle fall roet ned evt. «samlekjør», og er ikke like stresset over å «å få ting i hus» nå som før. Jeg kjøper plater for å høre på de, ikkje for å ruge på forseglede plater i tilfelle de skulle bli verdt mye. Det kommer dessuten til et punkt der man innser at man neppe rekker gjennom det som står i hyllene før det er for seint.

Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?

Det viktigste er vel at jeg nå nesten utelukkende kjøper singler nå, og nesten ikke plater – da førstnevnte tar mindre plass, og er mer forenlig med tiden jeg har til å høre musikk .

Favoritt blant fysiske platebutikker?

Sounds That Swing i Camden, London. Knøttliten sjappe, men godbitene står tett som haglskur. Pundet får bein å gå på der inne.

Sist kjøpte plate?

«All The Eye Can See» med Joe Henry, og «Corn Fed Volume Eight». Sistnevnte er siste tilskudd i en aldeles nydelig samleserie som tar for seg mye snurrige greier i hillbilly og countrylandskapet type 50 og tidlig 60 tall. Han som står bak serien jobber for øvrig i platesjappa nevnt over.

Ditt beste plate kjøp noensinne?

Hakke peiling. Alle egentlig. Med unntak av debutplata til Broken Bells. Den var fæl. Må ha vært gal i gjerningsøyeblikket.

Tre plater som er på din Wantlist?

Jeg har snaue 7000 titler i wantlista mi på, så må bli noe derfra. Tillater meg 4, siden det er singler, og går for de fire sjuerne The Dovers fra Santa Barbara i California gav ut på Miramar i 1965 og 66. Mer perfekt jangly folkrock skal du lete tilnærmet forgjeves etter. Med summene de singlene skiter eier for, forblir de nok på wantlista.

Den beste gitarsoloen som noen gang er spilt inn?

Enten Fred Cole (Dead Moon) sin solo på «Can’t do that» eller Neil Young sin solo på «Down by the river». I motsetning til Yngvie Malmsteen har jeg faktisk skjønt at less is more. Hadde du spurt om «verste» hadde sikkert valget falt på Eric Claptoman sin radbrekking av «Hideaway».

Om du måtte velge:

Beatles vs. Rolling Stones

Aldri skjønt den der. The Kinks? Om du absolutt insisterer, så blir det nok The Beatles, mye fordi Stones har fått holde på i all evighet og dermed klart å gi ut mye middelmådige saker også. Fram til og med 1972 var de så absolutt et dugandes orkester.

Penger vs. Berømmelse

Skyr oppmerksomhet som pesten, så da blir det vel penger da.

Talent vs. Flaks

Har mer sans for talent enn flaks.

By vs. Bygd

By(gd). Liker begge deler. En by med befolkningstettheten til en bygd hadde vært det beste.

Favoritt sang på dialekt (ikke din egen dialekt)?

Siden eg egentlig ikjkje snakker bæærgensk, men stril, så er det lov med John Olav Nilsen. Så da sier eg bare «Diamanter & kirsebær» fra debutplata til han og gjengen. Knakende god plate forresten.

Norges beste tekstforfatter/din favoritt?

Sannsynligvis Stein Torleif Bjella eller Levi Henriksen. Syns jo Tønes også er en festlig skrue til tider, og har humret en god del til noen av tekstene hans.

Favoritt film/TV-serie?

Av filmer er det nok «Withnail & I» og «This is Spinal Tap». Av serier setter jeg «The Wire» temmelig høyt, og jeg skulle ønske det kom mer av «Tremè». Ler også godt av britisk humor.

Vinyl, CD, Kassett eller Strømming når du spiller musikk hjemme?

Logistikk krever sitt, og er utslagsgivende for at det blir mer strømming enn snurring. Vil tippe 80/20 i favør strømming vs LP. CD og kassettspiller har jeg ikke. Vet at det er mange som er imot strømming, og det med gode grunner. Musikere får jo crappy utbetaling av Spotify og lignende, men samtidig; jeg har oppdaget titals, om ikke hundrevis, artister gjennom strømming, der jeg har endt opp med platekjøp.

Er du en lyd freak/audiofil?

Absolutt ikkje. Sjøl om eg jo overhodet ikkje har noe imot at ting låter bra når det skal låte bra.

Hva spiller du musikk på hjemme?

Altså anlegget? Det består av en Luxman L-550 Aii, Klipsch Heresy III og en Technics 1210, eller 1200 da, siden den er sølvfarget. Hadde en noe mer fancypancy platespiller tidligere, men ble for mye nevroser for meg. Var redd for å ødelegge noe bare eg kastet et blikk på den.

En mixtape/spotifyliste for å hylle kjærligheten, hvilke tre låter må være med?

• «Birches» med Bill Morrissey
• «Dark End Of The Street» - James Carr sin versjon
• «I wanna be your boyfriend» - The Rubinoos

Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?

• Tolker spørsmålet som at det da dreier seg om plater utgitt siste tre årene? Hvis ikke blir spørsmålet for komplisert å svare på
• «Colder Streams» med The Sadies, som kom i fjor. Dallas Good døde noen måneder før plata kom, og det traff hardere enn en medisinball i solar plexus. Å lese det hysterisk morsomme presseskrivet han skrev i forkant av plata, gjør bare ønsket om at han skulle få oppleve utgivelsen og mottakelsen den fikk enda sterkere. Men gleder meg noe voldsomt til å få se de live igjen to ganger til høsten.
• «The Epic Tale Of The Stranded Man» VanWyck. Sannsynligvis fjorårets store oppdagelse for meg. Hun har noen plater fra før av, men disse har gått under radaren min. Usedvandlig vakker plate i et americana-landskap fra Nederland. «I was innocent» var nok blant fjorårets mest spilte låter.
• -«From dreams to dust» - The Felice Brothers. Det er i alle fall en av de mest spilte. Nydelig plate.

En bra spilleliste du vil dele?

Ja! Denne lista (som fortsatt er litt «work in progress») er ganske fjong syns jeg. Mye dansbart og gode vibber generelt. For det meste «gammal skjit», ment til å få fart på beina.

Musikkbøker som du vil anbefale?

Selvbiografien til Johnny Cash er fantastisk! Ellers, Peter Guralnick, Nick Tosches og Robert Gordon (forfatteren) har skrevet mange gode bøker innenfor sjangre og artister jeg setter pris på.

En roman som gjorde inntrykk på deg?

«Et lite liv» av Hanya Yanagihara nå i nyere tid, samt da jeg las Jens Bjørneboe sine tre bøker i «Bestialitetens historie» i mine yngre dager.

Sakprosa du vil anbefale?

Det er det helt sikkert, men mangel på tid (eventuelt middelmådig prioriteringsevne) gjør at jeg ikke har lest særlig sakprosa på år og dag.

Favoritt sitat?

«Even he, to whom most things that most people would think were pretty smart were pretty dumb, thought it was pretty smart» - Douglas Adams.

Musiker/DJ som du har stor respekt for?

Stor respekt for Elvis Costello. DJ’s? Synes det er festlig å se og høre på Keb Darge.

Minneverdig musikk øyeblikk?

Generelt, eller som jeg har opplevd selv? Fikk danse med Carla Torgerson fra The Walkabouts en gang. Og Nick Lowe delte en flaske hvitvin med meg etter en konsert her i byen, mens vi pjattet løst og fast om musikk. Det er nok eneste gang i mitt liv jeg har vært fullstendig star struck.

Beste konsert opplevelse?

Oi! Det er mange. Første gang jeg så Ryan Adams, på Ricks i Bergen. Første gang jeg så The Sadies, på Garage i Bergen, PJ Harvey i operaen i Oslo, Calexico på Roskilde, og Richard Buckner sin konsert på Madam Felle var helt hinsides. Tror han endte på 47 låter (har set-lista en plass) og to flasker whisky. Men han sto fortsatt fjellstøtt da han ikke fikk lov å spille lengre.

Favoritt festival?

Ole Blues (før de ble Bergenfest). Det var helt magisk å rusle fra konsert til konsert blant Bergens klubbscener, og det var helt vilt mange gode konserter den gangen. Jason Isbell foran 20 publikummere på Garage f.eks. Første gang Shack Shakers sjokkerte hele Bergen nede på Stundesløse. Det var tider.

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?

Sikkert Austin eller New Orleans. Men tør ikke reise til USA.

Drømmejobb nå og da du var 13?

Drømmejobben nå må være seniorrådgiver ved Høgskulen på Vestlandet. Tenke seg til for en flaks at det er nettopp det jeg er. Da jeg var 13, var planen å bli høyreving på Manchester United. Med tanke på de svært variable prestasjonene til Antony forrige sesong, kan det godt hende at et lite innhopp ikke hadde gjort situasjonen nevneverdig verre.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?

Jau. Syns jo sjakk er litt skøy da, samt en liten tur i klatreveggen i ny og ne. En fisketur eller fem i uka er heller ikke å forakte.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?

Det har jeg egentlig aldri tenkt noe særlig over. Men vil anta de finner den usedvanlig raffinert, oppegående, dannet, sofistikert, stilig og beundringsverdig.

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?

Nei! Eller, i så fall ville det sikkert vært klassisk, men det toget er nok gått. Blir for mye å sette seg inn i.

Om du kunne ta med deg en person på en øde øy, hvem/hvorfor?

Putin. Tatt en for laget. Særlig hyggelig hadde det neppe blitt. Men kunne jo kanskje foret ham med litt russisk garasjerock type Thunderbeats og The Cavestompers! og sett om det hjalp på humøret.

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?

Fikk «Harvest» til 10-årsdagen og det gjorde et eller annet med meg. Men var nok hekta på musikk lenge før den tid. Har et minne fra en danmarksferie i 86 (ganske sikker på det var da). Da var jeg 8 år, og satt i baksetet med sony walkman med Kiss og Iron Maiden på øret. Husker eg tok av meg headsetet hver gang kassetten på anlegget fremme spilte «Who’s gonna fill their shoes» med George Jones, rådigget den låta i skjul. Så tror eg var en countryfan allerede da.

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

Det gikk mye i heavy metal og trash på ungdomsskolen, men så kom jo Nirvana da og banet vei for grunge og reddet meg ut av metallen. Ble mye grunge i ungdomstida, Screaming Trees sin «Sweet Oblivion»er fortsatt en favoritt, og så var det mye «indie» og lofi type Guided By Voices, Pavement, Sonic Youth, Dinsoaur jR og Sebadoh.

Har musikksmaken din endret seg?

Sannsynligvis. Nå liker jeg nesten bare «gammal skjit» (60-tallet og eldre), og syns det aller meste som gis ut nå er gørrsnørrkjedelig, til tross for at eg «sluker» 3-400 nyutgivelser hvert år.

Blir du lei musikk? Hva gjør du om du blir?

Det kan hende en sjelden gang, men da prøver jeg å snurre noen jazzplater en periode, og vipps, så er eg klar for noe fuzz & farfisa igjen.

Et musikalsk 10 år som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?

Veldig lett å svare 60-tallet, men for meg er omtrent alle tiår (kanskje med unntak av 90tallet og seinere) gull på gull. Det vittigste jeg vet er «forståsegpåere» som skal disse 80-tallet.

Er du nostalgisk?

Næh, egentlig ikke. Selv om det sikkert virker sånn.

Er det noe du har lyst til å lære deg?

Skulle gjerne vært noen knepp hvassere i sjakk, lært meg å stupe, samt jeg skulle gjerne blitt hakket mer habil når det kommer til kokkelering. Elsker mat, hater å lage den.

Den best kledde musikeren?

Demolition Doll Rods, Nashville Pussy og Hurra Torpedo. Nei, vetta fan eg. Aldri brydd meg om klær.

Er du forfengelig?

På en forfengelighetsskala fra 1-10 er eg en svak 1er.

Har du en tatovering du ønsker å vise?

Nope!

Er du en maximalist eller minimalist?

Minimalist

Er du Introvert eller Ekstrovert?

Introvert. Men har lært at det er en dum ting å si på jobbintervjuer, visstnok.

Hva begeistrer deg?

Å se og høre guttungen når det er noe potensielt stort på fiskekroken. Det er alltid moro.

Hva er du redd for?

Å få sirup på hendene.

Har du hatt en interessant drøm i det siste? Om hva?

Nei, det er ganske så uinteressant.

Favoritt dyr?

Dovendyr.

Favoritt mat?

Det er ikke mye som slår knallgod sushi, men ellers generelt glad i sterk mat. Det Indiske kjøkkenet er en favoritt. Og så er det veldig godt når svigermor steiker kveite. Men egentlig, så lenge ting har nok salt og fett så blir det som regel godt.

Favoritt sport?

Er sjakk sport? I så fall er det sjakk. Hvis ikke, fotball.

Favoritt kjøretøy/transportmiddel?

Biler er vel noe av det jeg bryr meg aller minst om i livet, så en funksjonell, driftssikker og pålitelig bil er nok favorittkjøretøyet. Foretrekker å bruke beina, egentlig.

Din Livsfilosofi?

Det må bli noe ala «Ting er aldri så ille at det ikke kan bli verre». Min type positivitet.

Har du et forhold til religion?

Ikke utover at jeg syns det på generelt grunnlag er noe skikkelig tøyseri.

Noe som du irriterer deg over?

• Dresskledde pappagutter med spisse sko, brun skinnveske, glatt BI-frisyre, airpods i øra og som suser i en helvetes fart på el-sparkesykler for å rekke viktige møter.
• Nettroll
• Klimaskeptikere

Noe du angrer på?

Næh, trokke det. Kanskje bittelitt at eg konsekvent kjøpte cder og ikke LP på seint 90 og tidlig 2000-tall, siden de alltid var noen kroner billigere.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk? Leser du musikktidsskrifter, hvilke? Papir eller skjerm? Nettsteder om musikk som du besøker ofte?

Her på berget følger jeg mest med hva Helge Skog og Egon Holstad skriver om i Feedback, der vanker det som regel noen knakende gode tips, i tillegg til at selve anmelderiet er en sann fryd å lese. Synes mye av de større tabloidene sin musikkjournalistikk er temmelig intetsigende og fjasete. Før kjøpte jeg bl.a. Mojo og Uncut månedlig. Ellers følger eg med på diverse blogger, bl.a. addtowantlist, faster&louder, I don’t hear a single og twangville. Det er også utrolig mange gode tips å finne på Skranglefantene, men siden det er jeg som kommer med de er det jo lite overraskelser å finne der.

Har du noe forhold til Platebransjen?

Ikke sånn veldig. Står på en god del promolister rundt om og sånt, og får i ny og ne tilbud om å få tilsendt fysiske promo-eksemplarer. Men da virker «dealen» å være at da skal det gis gode omtaler, og det blir et litt snålt opplegg. For meg i alle fall.

Har du noen personer som har viktig for din musikksmak?

Ja, i barndommen var det en onkel som foret meg med mye gode greier, og etter hvert en god kompis med noen par år mer på baken enn meg. Han introduserte meg for veldig mye bra som har farget musikksmaken i stor grad.

En mentor som du har lært noe spesielt av?

Næh. Å anerkjenne de to over som noen mentor vil være å tøye strikken vel langt.

Hvor viktig er det tekniske utstyret for deg når du lager eller spiller musikk? Favoritt «dippe-dutt»?

Fullstendig uvesentlig. Så lenge gitaren min har alle seks strengene er det bare velstand.

Hva inspirerer deg?

Øhm, det var det da. Tror det er veldig vanskelig å inspirere meg.

Favoritt instrument?

Det meste med strenger er likandes. Pedal steel er en favoritt, og ståbass er også riktig så stilig til tider. Spesielt når Amy LaVere trakterer den.

Favoritt produsent?

Usikker, men vil tippe Nick Lowe kommer ganske høyt. Han er jo en favorittmusiker også. Og Kjartan Kristiansen når han produserer Bjella. Det er en match made in heaven.

Favoritt Studio?

Whoa, nå stiger vanskelighetsgraden på spørsmålene her. Sun, kanskje? Toe Rag? Muscle Shoals? FAME? Ikkje tenkt noe særlig over det der.

Favoritt plateselskap?

Hmmm, det er jo en del når jeg tenker meg om. Av «gamle» så er det jo vanskelig å komme utenom Chess, Atlantic, King, Federal, Sun, Excello og Stax f.eks. Av «nyere» så er det jo eksempelvis Voxx, Norton, Rockadelic, Screaming Apple, Soundflat, Lost in Tyme, Voodoo Rhythm, Outro, Crypt, Chaputa. Hypnotic Bridge, Beluga, Hangman, Damaged Goods, State og byens beste selskap Back To Beat for å nevne et par. Mange gode re-issue selskap også, som Sundazed, Bear Family, Ace/Kent, Numero Group, LIght In The Attic osv.

Beste/fineste sangen til en begravelse?

Vetta søren, sjøl har eg «bestilt» demoversjonen av «Feel Like Going Home» med Charlie Rich. Kun han og pianoet. Gud bedre meg for en versjon. Går gjennom marg og bein.

Er det en musiker eller band som har fått altfor lite oppmerksomhet?

Siden The Sadies fortsatt ikke er anerkjent som tidenes beste band, så må det jo bli de. Det er aldeles rystende at ikke flere forstår hvor ellevilt bra det bandet er. Og The Resonars da. Matt Rendon burde fått mer oppmerksomhet. Definitivt! For noen låter han snekrer!

Har du noe du vil spørre deg selv om?

Nei.