Gunhild Seim stående ved et tre

Plateprat med Gunhild Seim

Musikkbibliotekar Olav Nilsen tar en prat med Gunhild Seim.

Om noen spanderer i baren. Hva drikker du?

Lervig Pils.

Beskriv deg selv med minst 5 ord.

Det syns jeg er vanskelig. Men jeg får prøve ... Det er litt motsetningsfullt. Jeg har vært musiker og spilt min egen musikk ganske lenge (og det skal jeg fortsette med), men nå fremover er planen å leve av å skrive for andre, på bestilling. Jeg er ganske introvert, men samtidig glad i folk. Og ikke minst dyr.

Å treffe folk er veldig viktig for meg, selv om jeg trives godt i eget selskap. Det merket jeg godt under pandemien, det gikk greit en stund, men over tid ble jeg tappet for energi. Familien og vennene mine betyr veldig mye for meg. Jeg er også en person som har mye fantasi og tenker mye, til tider kan det være plagsomt, men andre ganger underholdende, inne i hodet mitt. Jeg er humoristisk anlagt, men det kan være bare de nærmeste som får det med seg, pga. at jeg trives best i bakgrunnen.

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?

Vel, den musikken jeg spiller, er det neppe mange som vil danse til. Ikke fordi den er så fæl, men den har feil tempo og stemning. Men det har vel hendt at folk har danset på Kitchen Orchestras julekonserter? Forrige gang jeg selv havnet på dansegulvet var det på konsert med Blåsenborg Rekreasjonslag.

3 favorittalbum?

Dette skifter hele tiden, er helt vilt forskjellig mht. sjangrer (jeg liker de fleste) og jeg har mange flere enn 3 favoritter til enhver tid. Det er derfor litt vanskelig å svare på. Formative plater for meg, som jeg fortsatt har et forhold til er f.eks så ulike ting som Joni Mitchell's "Clouds", Frank Zappa's "Apostrophe" og Aphex Twin's "Drukqs". For øyeblikket er jeg veldig glad i ting som er mer støy-aktige og gjerne meditative, for eksempel Sunn O))).

3 favorittlåter?

Vel, i mitt hode er ikke favorittene mine nødvendigvis "låter" fordi med "låter" snakker vi type 3-4 minutt lange sanger av et visst format, f.eks. med vers og refreng. Og så er det jo del av formatet det at de fins på et bestemt album eller på Spotify. For meg dreier favorittene seg ofte om lengre instrumentale musikkverk, for det er musikk i det formatet jeg oftest lager selv. Ofte er favorittene liveopplevelser der jeg er med å spille selv. Jeg har også favoritter som ikke er innspilt på plate. Musikk er best live og når man føler man deltar, enten som publikum eller medvirkende!

Jeg liker jo låtbasert musikk også, så du kan få begge deler -

Fra toppen av hodet, 3 låter jeg har vært veldig glad i opp igjennom er "Heroes" av David Bowie, "Jesus Etc" av Wilco og "If it makes you happy" av Sheryl Crow.

3 favoritter som sprenger låtformatet (og som heldigvis er innspilt) er Eliane Radigues "Kyema" (61 min), Gerard Griseys "Partiels" (22 min) og Keith Tippett's "Septober Energy" (84 min)

Hva har du hørt på de siste dagene?

"For organ and brass" av Ellen Arkbro

Samler du på plater?

Jeg er ingen storsamler, men jeg samler litt. Jeg samler også på noter og bøker, men har ingen driv mot å ha en komplett samling. Tingen er at jeg vet ikke hvordan den noensinne kunne blitt komplett, for jeg har så mye jeg liker at jeg hadde ikke hatt plass. Jeg vet ikke helt, men jeg ser platesamling som noe litt annet enn å drive med musikk. Mange driver med begge deler, det har jeg gitt opp litt. Musikk er jo øyeblikkets kunst, og lar seg ikke fange i et objekt som en plate eller et partitur. Den kan delvis fanges, men man mister mye i prosessen. Jeg syns fortsatt det er viktig med fysiske kunstobjekter, plater inkludert, og er en stor tilhenger av biblioteket. Jeg klarer meg ikke uten. Jeg bruker også Allbok-appen mye. Og jeg lytter mye til plater og leser partiturer, som også kan lånes på biblioteket. Kanskje man skulle hatt en Allbok-app for musikk også, så man kunne slippe å forholde seg til de store strømmetjenestene? Angående det digitale, så er jeg opptatt av digital kunst, og jeg er ikke imot digitalisering av musikk. Men det er ganske kompliserte spørsmål rundt akkurat det.

Favoritt blant fysiske platebutikker? Blåveis!

Beatles vs. Rolling Stones:

Beatles, for de har jeg hatt et forhold til hele livet, min far introduserte de for meg da jeg var liten, og forholdet mitt til Beatles tar liksom aldri slutt. Jeg oppdager alltid noe nytt, senest med dokumentaren Get Back.

Maja Ratkje vs. Eivind Buene:

Jeg har vært eksponert mest for Maja Ratkje av de to, og setter stor pris på henne både som improvisatør og komponist. Et stykke jeg liker godt er "Paragraf 112" for symfoniorkester, som SSO har fremført her i byen. Jeg har også et signert eksemplar av den lille svarte boken hennes "Eksperimentell kvinneglam - Erfaringer fra avantgarde-musikken" Som jeg vil anbefale, særlig til unge kvinnelige kunstnere.

Chet Baker vs. Don Cherry:

Definitivt Don Cherry, selv om jeg hadde et sterkt forhold til Chet Baker da jeg var ung trompetist i prosessen med å begynne å spille i band. Jeg brukte mange timer på å kopiere Bakers soloer. Don Cherry lærte jeg å kjenne først med platen "The shape of jazz to come" der han spiller i Ornette Colemans kvartett, dette var et slags vendepunkt og var sterkt medvirkende da jeg startet bandet "Time Jungle" i 2005. Don Cherry vil jeg klassifisere som en visjonær verdensmusiker som tilfeldigvis også spilte trompet (dette i motsetning til det å være Trompetist med stor T) og dette ser jeg veldig opp til. Jeg syns trompet til tider er et frustrerende instrument, det er dessverre litt begrenset i sosiale settinger fordi det har så mye direktelyd, og man kan bare spille en tone om gangen. Det er nok derfor jeg prøver å tøye grensene for instrumentets muligheter.

ECM vs. Blue Note:

Det syns jeg er et urettferdig valg, så jeg får si begge! Begge disse to plateselskapene har vært svært viktige for meg og de fyller ulike behov hos meg. Blue Note har jo Don Cherry's "Complete Communion", f.eks. Og Eric Dolphy's "Out to Lunch". Samt alle de gode gamle hardbopplatene. ECM har jo f.eks de to albumene med kvartetten Garbarek/Jarrett/Danielsson/Christensen "Belonging" og "My Song" som jeg hørte mye på i 20-årene, men også svært mange andre klassikere, vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.

Penger vs. Berømmelse:

Ingen av delene, man får ikke det når man jobber med smal musikk, hehe. Og artister og komponister tjener jo ikke penger på å selge plater lenger, ikke om man jobber innen popsjangeren engang, med mindre man er Aurora eller lignende. Den økonomien har de store strømmetjenestene ødelagt. Men vi får håpe det er midlertidig og at noen skarpe hjerner kan finne en vei rundt.

Vinyl, CD, kassett eller strømming når du spiller musikk hjemme?

80/20 i strømmingens favør, fordi jeg sitter mye ved datamaskinen og jobber og det er så lett å finne nye ting der. Det løser også plassproblemene mine hjemme, og man slipper å tørke støv. Men med strømming får man dessverre nissen med på lasset... Jeg bruker Bandcamp så langt det er mulig da, siden det gir mer tilbake til de som har laget musikken. Ellers har det blitt en del vinyl i det siste. Og jeg har hele tiden hatt cd-spiller og har nylig arvet en kassettspiller, etter å ha vært uten i 30 år. Jeg har ikke klart å kaste de gamle kassettene mine fra barndommen, så nå kan jeg begynne å høre på dem igjen...

Om du skulle lagd en mixtape/spotifyliste til kjæresten for å hylle kjærligheten?

Tre låter er selvsagt alt for lite. Men ok: Beach Boys "God Only Knows" fra Pet Sounds

Charlie Haden/Pat Metheny "Our Spanish Love Song" fra Beyond the Missoury Sky

David Bowie "Absolute Beginners"

Hvilke 3 plater har påvirket/inspirert deg mest de siste 3 årene?

Karlheinz Stockhausen, "Stimmung" Theatre of Voices (2007). Amnesia Scanner, "Lexachast" (2019), som er både et internettkunstprosjekt og en plate. Rebecca Saunders, Quartet/Into the blue/Molly's song/Dichroic 17, Ensemble Musikfabrik (1999)

Noen ord om en bra spilleliste du vil dele?

Jeg har fått mye ut av Spotify sin "Dark Ambient" liste.

Noen musikkbøker du vil anbefale?

"Hearing the cloud" av Emile Frankel, som er en ung australsk forfatter og komponist som forsker på de endrede vilkårene for lytting og fellesskap i vår tid. Denne boken er totalt overveldende og jeg blir ikke helt ferdig med den. Den adresserer vår samtid direkte, youtube, sosiale medier og dataspill, samt kunstig intelligens, neoliberalisme og samfunn på randen av kollaps, men ser for seg måter å ta vare på fellesskapet og det vakre også i den digitale verden.

En roman som gjorde inntrykk på deg?

"Hundeparken" av Sofi Oksanen, en slektsroman med handling fra surrogatibransjen i Donetsk, Ukraina i vår tid. Jeg leste den like før krigen brøt ut, og den gav litt innblikk i hvorfor dette området er så eksplosivt.

Favorittsitat? "There is no such thing as music. Music is not a thing at all but an activity, something that people do." Christopher Small, fra boka Musicking

Musiker som du har stor respekt for?

Nils Henrik Asheim


Minneverdig musikk øyeblikk?

Å spille med Kitchen Orchestra og Anthony Pateras i Kulturkirken Jakob i Oslo. Det ble faktisk tatt opp og gitt ut her.

Beste konsertopplevelse?

Wilco i Stavanger konserthus for noen år siden.

Favorittfestival?

Borealis i Bergen.

Musikkby:

Det blir vel kanskje Bergen, da. Hvertfall av norske byer. Ellers kan jeg trives hvor som helst bare jeg er blant venner og likesinnede. Ikke er jeg veldig urban heller. Woodstock, der min venninne Marilyn Crispell bor, er jo et fascinerende sted da. Der bor det mye musikkhistorie og veldig mange musikalske tungvektere, både berømte og av det smalere slaget, innenfor et bittelite område, langt inne i Catskill-fjellene i upstate New York. Der kunne man treffe David Bowie på butikken, mens han levde, ikke at jeg har opplevd det, men jeg kjenner folk som har. Vi har spilt inn CD i et veldig fint studio der som heter Nevessa Productions. Og så har jeg vært med Marilyn og mannen min John å kjøre på tur og lete etter "The Big Pink", den berømte rosa låven nær Woodstock der det legendariske The Band-albumet "Music from Big Pink" ble spilt inn. Marilyn hadde vært der en del i yngre dager og John som den nerden han er, hadde en drøm om å se stedet. Så vi prøvde, men den er jo privat og den var ikke lenger rosa, så hun var ikke helt sikker på om den vi fant var den rette.

Drømmejobb nå og da du var 13?

Komponist har egentlig alltid vært drømmeyrket.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk?

Å være ute i naturen, gå turer og særlig det å sanke sopp. Det sistnevnte ble veldig viktig for meg under pandemien, da lærte jeg meg å kjenne igjen mange nye sorter, inkludert de giftige. Og jeg har klart å venne meg til å tørre å spise det jeg plukker. Veldig tilfredsstillende og litt skummelt. Interessen for natur og bærekraft er veldig stor, jeg har f.eks vært med å arrangere Klimabrølet i Stavanger de siste årene. De av vennene mine som var med på det, det var noen veldig kule folk i den gruppen og vi gjorde dette sammen, -vi har fortsatt jevnlige møter og nå planlegger vi nye aktiviteter fremover. Det er litt hemmelig ennå, men det kommer til å skje noen kjekke ting!

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?

Jeg tror og håper at de syns den er interessant. De liker ikke alltid det samme, hehe, men det er helt i orden.

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?

Jeg kunne faktisk gjerne tenkt meg å sunget i et band som Grateful Dead eller lignende. Prog eller psykedelisk. Men da må jeg jo kunne synge, så det får kanskje bli i et annet liv.

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?

Jeg ble sendt i musikalsk barnehage i førskolealder, foreldrene mine hadde nok en anelse fordi jeg gikk alltid rundt og sang. Og kan huske at jeg også prøvde å komponere, men det virket som en uoppnåelig ting. Jeg gikk i skolekorps og kretskorps og fikk pianotimer og trivdes egentlig veldig med det. Men i min familie var det ingen andre som spilte, og ting ble ikke så veldig målrettet før jeg fant ut at jeg ville søke på musikklinjen. Jeg har tenkt en del på en hendelse på musikklinjen som kan ha vært den første sporen til å jobbe kreativt med musikk. Klassen min ble sendt på seminar på Ole Bull akademiet på Voss høsten 1991. Kursleder var ingen ringere enn felespiller Nils Økland. Øyeblikket jeg aldri glemmer er da vi satt i stuen en av kveldene etter undervisningen var ferdig for dagen, da var det en av lærerne, kanskje var det Nils, som sa "La oss spille litt! Kan dere ungdommer noen sanger? " Noen av rockerne i klassen responderte og tok frem gitaren. Men jeg og mine venner ble totalt tatt på sengen. Spille? Nå? Jeg husker jeg prøvde å tenke fort. Men nei, det gikk opp for meg at jeg "kunne" faktisk ingen sanger. Vi var opplært i klassisk musikk. Ingen hadde spurt meg et sånt spørsmål noensinne. Jeg trodde jo at jeg kunne noen sanger, og jeg hadde lyst til å finne frem trompeten og spille med, men ante ikke hvordan. Eller hva. Jeg hadde aldri prøvd å spille spontant eller uten noter. Selv om jeg i øyeblikket fikk helt jernteppe og ble sittende på sidelinjen og høre på de som jammet, så ble spørsmålet værende med meg videre. Det slo meg virkelig at hva var vitsen med at jeg skulle bruke livet mitt på musikk hvis ikke jeg i en slik situasjon kan ta opp instrumentet og være i musikken, være med å DELE. Spille sammen, hjerte til hjerte. Det ble et definerende øyeblikk...

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

Brassbandmusikk! Det er sjelden i livet at jeg har vært i takt med det som var populært for øyeblikket. I tidlig ungdomstid på 80-tallet var min identitetsmarkør brassbandmusikk. Siden jeg spilte i korps. Og jeg var i tillegg åpen for musikken mine foreldre kom med, f.eks symfonisk musikk og jazz. Jeg begynte jo å studere på konservatoriet noen få år senere, så det var naturlig at det ble del av identiteten. Men 80-talls popmusikken som jeg hørte på med et halvt øre dengang, har jeg blitt veldig glad i senere.

Hvilken type musikk likte dine foreldre?

Min far hadde en middle-of-the-road musikksmak og likte populærartister som Elvis, tidlig Beatles, Louis Armstrong og Roger Whittaker, kombinert med en sterk musikkglede. Min mor lever fortsatt, og er litt mer variert i sin smak, og hører på alt fra opera via "Jazz på svenska" til Åge Aleksandersen. Vi bodde i Bergen, så hun tok meg ofte med på klassiske konserter i Grieghallen, i tillegg til at hun tryglet ofte om at jeg kunne spille "Lys og Varme" for henne på piano (noe jeg motstrebende gikk med på).

Har musikksmaken din endret seg?

Den er i konstant endring frem og tilbake og opp og rundt. Jeg har alltid vært ganske åpen for musikk generelt, og bare "likt musikk", uansett om det var middelaldermusikk eller rap eller hva som helst. Det er få ting jeg aldri har likt, i så fall russelåter og tilsvarende. Man kan nok si at jeg har litt schizofren smak. Hva jeg har hørt på til enhver tid har nok handlet mye om hva jeg eller vennene mine har spilt selv. Samt at hvis man har blitt overeksponert for et stykke fordi man har pugget det som musikkstudent, da kan det bli en påkjenning å høre på (men av motsatt grunn, fordi man forbinder den lyden med hardt arbeid). Spesielt de senere årene har jeg bevisst oppsøkt musikk jeg syns var vanskelig å like, og tatt den som en utfordring. Stykker jeg ikke likte umiddelbart, har jeg prøvd å høre på flere ganger. Med noen stykker kan det ta flere gjennomlyttinger før øret begynner å oppfatte og sette pris på mønstrene. Da blir det belønning i seg selv. Da stimuleres jo smaken til å utvikle seg, og det er sunt tror jeg. Hvertfall hvis man tenker musikk som en slags intelligente lydmønstre. Det kan noen ganger sammenlignes med å stave seg gjennom en tung bok. Det går sakte og man føler seg ikke så smart, men etterpå er man klokere. Musikk er selvsagt mer enn lydmønstre. For eksempel, mange hører kun på musikk de allerede liker og som letter stemningen for dem. Det er fint det, men for meg er musikk mange flere ting og kan fylle mange andre roller også.

Et musikalsk 10 år som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?

60-tallet. Det hadde vært spennende å ankomme i 1959 og være der en stund utover. Der jazz, folk, elektronisk musikk og avantgarde møttes, vi har allerede vært innom navn som Beatles, Frank Zappa og Ornette Coleman men ellers nevner jeg i fleng: Miles Davis "Kind of Blue". Charles Mingus "Mingus Ah Um". John Cage og Fluxusbevegelsen, Yoko Ono, Joni Mitchell, pionerer i elektronisk musikk som Pauline Oliveros, Eliane Radigue og Karlheinz Stockhausen og deres arbeid i de legendariske lydstudioene som begynte å dukke opp på den tiden.

Er du nostalgisk?

Egentlig ikke. Bare veldig interessert i historie.

Er det noe du har lyst til å lære deg?

Å snakke (og skrive) japansk

Er du en maximalist eller minimalist?

Hvis du hadde kommet hjem til meg hadde du neppe tenkt at jeg var minimalist hvertfall. Jeg har aldri hatt noen trang til f.eks å innrede sparsomt og stilrent hjemme. Her ligger masse bøker og utstyr fremme og det må være barnetegninger og familiebilder på veggene. Jeg tar vare på alt mulig, f.eks gamle møbler og syns det er vanskelig å kaste ting. Mens i musikk er det kanskje en litt annen sak. I min egen musikk kan jeg rydde når jeg føler for det. Folk har sagt til meg både at "du trives godt i de meditative landskapene"(altså musikk der ting skjer langsomt) men folk har også sagt "du binder jammen sammen utrolig mange musikalske ideer i samme stykke". Jeg får ofte veldig mange ideer når jeg komponerer, og ihvertfall før i tiden kunne det ofte bli eklektisk, men jeg liker også å porsjonere ideene mine ut svært nøye. Dette temaet interesserer meg såpass mye at jeg faktisk skrev masteroppgave om bevisst planlegging i musikk og hvordan jeg selv designet flere verk ut fra noen felles og ganske få musikalske ideer. Oppgaven ble kalt "en musikalsk gjenbruksstudie". Og dette gjenspeiler kanskje at jeg er opptatt av gjenbruk i livet også. (NB: Illustrasjons foto ;-) )

Hva begeistrer deg?

Hunder på tur! De er så glade. Jeg bor rett ved en park og ser dem ut av vinduet. Eller når jeg er i skogen og får øye på en steinsopp! Det føles som å vinne en premie! Og så får jeg mye glede av gode samtaler og tøys og tull med folk jeg er glad i. Og gode opplevelser av å spille med andre og for andre.

Hva er du redd for?

Menneskelig fornektelse. Det å ikke være istand til å skifte mening. Harald Birkevold formulerte det bra i Aftenbladet nylig: "Det er umulig å få en person til å endre mening dersom vedkommendes økonomi er avhengig av at han eller hun ikke skjønner hva du sier".

Favoritt dyr?

Katt

Noe som du irriterer deg over?

At det er bare 24 timer i døgnet

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk?

Vi er helt avhengige av at det fins musikkjournalistikk. Det er viktig for bransjen vår at det er gode forhold for kritikerne, at det går an å leve av å være musikkjournalist. Eller å skrive bøker eller lage podcast. Når formidlingen holder et høyt journalistisk og musikkfaglig nivå blir det jo mye bedre formidlet, og det berører publikum på et annet nivå. (For eksempel fikk vi, i Chattermark, nylig en plateanmeldelse som var bare SÅ godt skrevet, da ble vi veldig glade. Rått, seigt og deilig: Duoen Chattermark skaper mørke tilstander og lysende musikk. Les resten her: Jazz i Norge

Det har vært en lang periode med kutt i musikkjournalistikken, hvis ikke vi regner med listepop. Særlig er kontrasten grell til sportsjournalistikken, som har gode forhold. Før hadde avisene journalister de kunne sende for å dekke musikkbegivenheter og formidle dem til et bredere publikum enn de som ellers ville fått det med seg. En del år nå har mediene nedprioritert dette, og begrunnet det med at musikkstoff ikke gir nok klikk. Og dette svaret igjen har fått mye kritikk, for det er en utrolig trangsynt måte å se verden på. Men det virker som om kanskje våre klager har blitt hørt av noen, for både i Aftenbladet og i NRK har det dukket opp enkelte musikkartikler nylig av en kvalitet jeg ikke har sett på årevis. Måtte det fortsette slik.

Selv leser jeg jevnlig Ballade.no og The Wire. I det siste har jeg også fulgt med på VAN magazine og tidligere NRK-journalist Bodil Maroni Jensen som er en veldig aktiv frilans musikkjournalist og -forfatter. Jeg har hørt på podcasten Myself with Others av Adam Shatz som er både bok- og musikkanmelder for London Review of Books

Har du noen personer som har vært viktig for din musikksmak?

Mannen min, John Lilja. Jeg ser veldig opp til ham som musiker og komponist, og han er mitt levende oppslagsverk for musikk. Vi spiller også en del sammen og har nettopp sluppet en plate som duo.

En mentor som du har lært noe spesielt av?

Marilyn Crispell! Hun har vært min venn og uoffisielle mentor siden vi møttes på et kurs tidlig på 2000-tallet der hun var lærer og jeg var elev. Gjennom henne har jeg blitt eksponert for mange mennesker og mye musikk som ellers lett kunne gått meg hus forbi. Hun har også lært meg å stole på min egen musikalske intuisjon. Ikke minst har hun vært en god venn gjennom mange år, og det er utrolig viktig, for som kvinne i musikkbransjen føler man ofte at man står alene. Marilyn er en amerikansk pianist, legendarisk for å ha vært komponisten Anthony Braxton sin faste pianist fra 1983-1995. Hun har samarbeidet med et utall andre også, inkludert trommeslager Paul Motian og saksofonist Joe Lovano. Og vært aktiv i kretsen rundt Creative Music Studio i Woodstock, New York. Nå er hun i 70-årene, og er fortsatt svært aktiv. Vi har holdt jevnlig kontakt siden vi møttes, skrevet epost og besøkt hverandre. Marilyn var så snill å skrive liner notes til min debut CD og vi begynte også å spille sammen etterhvert, etter at jeg kom på å spørre (i starten var jeg for starstruck). Vi har siden spilt mange konserter og gitt ut et par plater sammen. Vi har mye til felles utenom musikken også. Som f.eks at vi elsker katter. Kattene våre har pleid å hilse til hverandre når vi skriver til hverandre.

Musikkeksempel - Amaryllis, ECM 2001

Jeg vil også gjerne nevne en av mine mer offisielle mentorer, Juliana Hodkinson, komponist bosatt i Berlin. Hun var en av mine veiledere da jeg tok master i komposisjon i 2018-2020. Gjennom henne har jeg forstått bedre en del tilknytningspunkter mellom historie og filosofi og min egen praksis og spørsmål som hvem er jeg og hva holder jeg egentlig på med, uansett hvor selvmotsigende ting blir...

Musikkeksempel "Angel View" 2021

Hvor viktig er det tekniske utstyret for deg når du lager og spiller musikk?

Veldig viktig, og det har det alltid vært. Med tiden har det blitt mer og mer viktig også med analogt utstyr som papir og tegnesaker. Det er viktig å kunne løfte blikket fra skjermen. Trompeten er jo analog selvsagt, og piano som jeg bruker mye når jeg skriver. Men man kan tenke disse også som teknologi - gammel teknologi som ikke er elektrisk eller digital.

Det som er viktig for meg for øyeblikket er trompeten og brettet med gitarpedaler som jeg ofte kjører trompetlyden gjennom. Og Synther, mikrofoner, forsterkere. Og Mac med musikkprogrammer som Ableton Live, MaxMSP, Logic, Dorico og Sibelius. Og kalkulator. Og Zoomopptaker.

Hva er de viktigste inspirasjonskildene når du lager musikk?

Andre musikere og komponister. Og forsåvidt instrumenter, selv om at som komponist jobber jeg først og fremst med mennesker. Når jeg komponerer trenger jeg å komme i kontakt med "flowen" og det skjer noen ganger av seg selv, men som oftest kan jeg pushe meg selv igang ved å lytte til noe eller å sitte og spille, alene eller sammen med andre. Å snakke med noen eller å lese kan også sette det i gang.

Favorittinstrument?

Cello

Akustisk eller elektrisk?

Elektroakustisk. Jeg liker å blande.

Falskt eller Auto-Tune?

Falskt. Det jeg tenker på da er noe man kunne kalt for "bevisst falskhet". Det er en hel verden der ute med alternative systemer for stemming av instrumenter og toner. Man kan også kalle det blåtoner eller renstemming. Mange tradisjoner bruker andre systemer enn det vi regner som standard. For eksempel i midtøsten, eller i norsk folkemusikk, frijazz, spektral- eller mikrotonal musikk. Noen vil kalle det falskt, men for meg er det veldig spennende. En kilde til uendelig rikdom. Akkurat nå holder jeg på å skrive renstemt musikk for messingblåsere, så jeg er ganske inni naturtoner, Hertz-tall og akustikk.

Favorittplateselskap?

Skulle gjerne gitt deg et eksempel fra våre dager, et bra plateselskap som ikke har tatt kvelden ennå. Men plateselskapenes tid er nok antakelig forbi… De taper penger alle sammen (bortsett fra de aller største multinasjonale selskapene). Men hva med Bandcamp.com? Det er ikke akkurat et plateselskap, men jeg anbefaler folk å gå inn der og kjøpe musikk direkte fra artistene og de små kjøkkenbordselskapene som bare gir ut noen få artister. Bandcamp lager guider og kuraterer spillelister slik at det er lett å finne ting.

Favoritt produsent?

Björk. Da vil kanskje noen ane at jeg sier det litt på trass, som kvinne. Og produsent er et så diffust begrep, det kan bety mye forskjellig. Jeg er enig i at det har vært mange geniale produsenter opp igjennom, men det irriterer meg at de som nevnes alltid er menn. Björk har vært en av dem som har tydeligst protestert mot urimeligheten i dette. Hun er nemlig en genial produsent selv, men fikk aldri kred for det. Derimot ble de mannlige produsentene hun samarbeidet med genierklært for å produsere henne. Selv om hun for eksempel laget både låtene og beats-ene sine selv så gikk alle ut fra at produsenten hennes gjorde det. Det å lage beats, mikse eller produsere musikk er faktisk ikke hjernekirurgi, mange kvinner gjør det, også jeg. Så jeg vil slå et slag for Björk både som genial produsent og for å lykkes med å sette et strukturelt problem på dagsorden.

Favorittstudio? Tou Lyd

Er det en musiker eller band i Stavanger som har fått altfor lite oppmerksomhet?

Jeg syns Gaute Granli kunne fått mer oppmerksomhet her i byen! Han er en eksperimentell musiker som gjør det bra i utlandet med sin veldig mystiske vokal-orienterte musikk. Han er kanskje ikke så glad i oppmerksomhet egentlig, men pytt.

En eller annen i Stavanger som du vil sender stafett pinnen videre til, sammen med en låt denne personen burde høre?

Gaute Granli! Igjen, ikke akkurat en låt, men det hadde vært interessant å høre hva Gaute syns om Jonathan Harveys "Mortuos Plango, Vivis Voco" ("I Mourn the Dead, I Call the Living") siden det er et stemmebasert men også elektroakustisk og spektralt stykke fra 1980, der komponisten bruker to lyder som han blander - en kirkeklokke og stemmen til sønnen sin.

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙