Sommerguide: Reisene vi HELDIGVIS ikke har tatt
Drømmer du om å gå 1770 km med for tung sekk?
Treffe kjendiskulturen og glamouren i New York?
Eller kanskje du vil vite hvilke dyr som kan drepe deg i Australia?
Da har vi bøkene til deg. Hør podcasten:
Hvordan miste venner i New York av Toby Young
Alle synkende imperier burde fulgt britenes eksempel: Glem fortidens utbredelse og sats på myk makt og enorme mengder selvironi. Toby Young har skjønt det. Han er en mester i selvpiskingens kunst, og har skapt en karriere av å dokumentere sin egen udugelighet.
«Hvordan miste venner i New York» handler om hans måneder som journalist i Vanity Fair i 1995. Gjennom dette vikariatet flombelyses forholdet mellom briter og amerikanere. Young har det vittige britiske blikket på verden. Det drysser intelligente spydigheter og stilige referanser av hver eneste bokside.
Samtidig er Young forelska i USA, og ikke minst kjendiskulturen der, på en uironisk måte. Han tror i alle fall det, og han tror dette skal la seg kombinere: Det britiske blikket på verden og den skamløse diggingen av kjendiskulturen.
Young går på trynet fra første side, for han klarer ikke å bli kvitt sin britiskhet. Ingen i New York forstår vitsene hans, han tråkker i alle tilgjengelige salater og det skinner stadig gjennom at han EGENTLIG ikke klarer å ta glamouren han skal lage journalistikk om, særlig alvorlig.
Oppfølgeren til denne boka heter «The sound of no hands clapping”, om hans forsøk i filmbransjen.
Anbefaling av Åsmund Ådnøy.
Down under av Bill Bryson
De fleste av oss kunne nok fint tenkt oss en tur til Australia. Bill Brysons skildringer av hans turer til Australia kan ved første øyekast virke som en liste over steder du IKKE bør dra, og ting du IKKE må gjøre. Men samtidig gir hans nysgjerrighet, skråblikk og evnen til å rette blikket der vi andre ser en annen vei, en veldig underholdende og morsom bok. Bryson er den eneste forfatteren jeg kommer på som kan gjøre de mest unyttige og sære fakta både festlige og interessante.
Bryson beskriver Australia som et kontinent som kan drepe deg på utallige måter. Hvis du ikke blir forgiftet av livsfarlige edderkopper, slanger, bløtdyr, fisker eller andre tenkelige eller utenkelige dyr (koalaer?), så blir du sikkert tygget opp av en hai eller en krokodille. Og hvis du unnslipper det også, så kan du trøste deg med at du helt sikkert går deg vill og dør av tørst under den stekende solen.
Bryson surrer rundt på hele kontinentet, og minner oss om hvor digert, unikt og øde Australia faktisk er. Han gir oss et godt innblikk i australiernes væremåte og særegenheter - og er ikke redd for å gi av seg selv underveis. Og han retter et godt (og kritisk) blikk mot aboriginene, deres fascinerende historie og kultur, og de europeiske kolonistenes behandling av dette unike og robuste folkeslaget.
Denne boken er Bryson på sitt beste, og har gitt meg langt mer lyst til å dra ned dit enn diverse australske såpeserier. Og hvis jeg skulle havne på noen av de merkelige stedene han beskriver, håper jeg at jeg har hans observasjonsevne, sans for humor og selvironi.
Anbefaling av Yngve Bergersen Anda.
Wild av Sheryl Strayed
Sheryl Strayed var bare 22 år da moren hennes døde av lungecancer. Dette dødsfallet førte Strayed ut på en rekke uheldige omveier med heroinmisbruk og skilsmisse fra mannen hennes hun var blitt gift med som bare 20-årig. Som 26-åring besluttet hun seg for å snu livet hennes, og hun dro derfor ut på en 1770 km lang vandretur langs Pacific Crest Trail (PCT) på USAs vestkyst. «Wild» er Strayeds memoirbok om denne turen, som tog henne godt 3 måneder å gjennomføre med mange forhindringer underveis.
Strayed var alt for dårlig forberedt på rutens og naturens motstand mot mennesker, og turutstyret i 1995 var mye tungere og upraktisk i forhold til i dag. Derfor opplevede hun mange fysiske utfordringer som nok heller ikke gjorde det lettere å gå alene.
Strayed treff mange folk på turen, som åpnet opp øynene hennes for al den omsorg, visdom og perspektiv som finnes i menneskene vi møter på vår vei.
Det er også en bok om når livet tar en deroute og hvordan man klarer å finne tilbake på rett spor igjen. Ikke alle trenger gå en vandretur på 1770 km og skrive bok om det, for å komme til samme konklusjon, men jeg er veldig glad for at Sheryl Strayed fant veien og skrev boka, sånn vi andre ikke trenger gjøre det.
Anbefaling av Nana Thejll Jakobsen.