Utvidelse av kampsonen

Det handler fortsatt om en mann midt i 30-årene i London, med en viss avstand til tilværelsen.

I motsetning til Tribunefeber (fotball) og High fidelity (musikk), har ikke hovedpersonen i Gutter er gutter ett prisme mot livet, men har en allround armlengdes avstand til alt. Han er en mann som vil være fri. (I tilfelle vi ikke skjønner det, selv om hver side av boka handler om dette, heter han Will Freeman. We get it, Nick!)

Fra første scene med Will skjønner vi at han kommer til å forandre seg til det triveligere og mer sosiale i løpet av boka. Og fra første scene med det 12-årige mobbeofferet Marcus, skjønner vi at Marcus kommer til å få det bedre i løpet av boka.

Gutter er gutter er ikke banebrytende på noe vis, men en trivelig historie om relasjoner. Du får rett og slett lyst å skaffe deg flere venner når du leser denne, og sånn sett er det en bruksbok med vel så mye mat som en hvilken som helst selvhjelpsbok.

Et lite minus: Hornby går litt tom for energi de siste 50 sidene. Filmen, med stjernelaget Hugh Grant, Nicholas Hoult, Toni Collette og Rachel Weisz, er faktisk bedre (med en mer spenstig slutt).

Bandet Nirvana spiller en rolle i handlingen, som er lagt til midten av 1990-tallet. Boka kunne kanskje fått beholde originaltittelen About a boy på norsk også, siden det er et ordspill på Nirvana-sangen "About a girl"?

Og til dere som skal lese denne, hvem er gutten i tittelen? Er det barnet Marcus, eller mannebarnet Will? Eller begge?