Magnus den gode, tresnitt av Halfdan Egedius

Hva skjedde med Olav den helliges sønn?

Olav den hellige døde 29. juli 1030 på Stiklestad, og er vår mest kjente konge. Historien om sønnen hans, Magnus den gode, er enda mer spennende, spesielt når Øystein Morten forteller den.

Religionshistorikeren fikk sitt gjennombrudd med boken om Olav den hellige (2013), og fulgte opp med en biografi om Sigurd Jorsalfare i 2014. Boken om Magnus den gode kom i 2011, som del av bokserien om de norske sagakongene. Øystein Morten skriver, som i i boken om Olav den hellige, levende uten at det går bekostning av fagligheten.

Olav Haraldsson (som ble helliggjort etter sin død) hadde én sønn, Magnus. Han ble som liten fraktet til Russland, hvor han vokste opp. Som ungdom vendte han tilbake til Norge med ambisjoner om å bli landets konge. Samtidig ville han hevne drapet på faren, og startet storstilte hevnaksjoner mot dem som hadde kjempet mot faren på Stiklestad.

Magnus var en ruvende skikkelse allerede som tenåring, og var ikke mer enn 23 da han døde. Da sto han på spranget til å erobre England, som konge over Norge og Danmark. (Det prosjektet ble senere videreført av onkelen, den listige Harald Hardråde, som døde i forsøket. Halvor Tjønns bok om Hardråde anbefales sterkt. Den historien er så full av eventyr, ambisjoner og eksotiske omgivelser at filmen om mannen må bli storslagen.)

Øystein Mortens bok om Magnus den gode bygger på flere kilder. Kildedrøftingen foregår stort sett i fotnotene bakerst i boken, og det letner lesningen. Boken viser hvor usikker og omskiftelig vikingenes verden var. Livet var en sammenhengende kamp for å overleve, personlige bånd betydde alt og volden var utbredt. Allianser og maktposisjoner var hele tiden i spill, og de som havnet på feil side ble ryddet av veien av de nye herskerne.

Lån boka

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙