Bøker om makt
Christian N. Tønnessen
29.09.2022
Makt og journalistikk av Magne Lindholm (2022)
Hvem har makt over nyhetene du leser? Hvordan påvirker nyhetene oss? Endrer nettgigantene journalistikken? Journalister setter idealer om uavhengighet og maktkritikk høyt. Samtidig kjemper de hver dag om lesernes oppmerksomhet, tilgang til kilder og annonsørenes betalingsvilje. Det er ikke alltid lett å være idealist. «Makt og journalistikk» handler om hvordan vår tids journalistikk er underlagt mange former for makt. Dette er både en innføringsbok og en vei inn i faglig fordypning om forholdet mellom journalistikk og samfunn. Et sentralt tema er hvordan internett har skapt nye maktstrukturer som rammer inn og påvirker journalistikken. Forfatteren diskuterer ulike sider ved fenomenet makt, hvilke utfordringer som oppstår i journalistens møte med makten, og hvordan journalisten selv utøver makt.
«Den tjeneste yter jeg deg best som jeg gjør frivillig», sa den norske stormannen Erling Skjalgsson til kong Olav (den hellige). Hva sier dette oss om den lydighet kongemakten i praksis kunne gjøre krav på i det førstatlige samfunnet i Norge tidlig på 1000- tallet? En engelsk dommer på 1700-tallet skriver om hvordan han ble rørt til tårer av sin egen verdig framførte dødsdom over en ung jente. Hvordan kom lovens majestet til å bli en slik styrende kraft i det engelske samfunnet? Og hva har dette å gjøre med at England lå på en øy? I denne boka diskuterer de to historikerne Hans Jacob Orning og Kai Østberg selve begrepet politisk kultur fra forskjellige synsvinkler. Deretter bruker de begrepet i analyser av fortidige samfunn med utgangspunkt i tre temaer: deltakelse, lov og vold. Middelaldersamfunnet brukes som eksempel på en politisk kultur som er radikalt annerledes vår, mens den politiske kulturen i tidlig nytid analyseres som en forløper til den moderne. De nære og individuelle øyeblikksbildene settes i relasjon til store samfunnsstrukturer og lange linjer i den historiske utvikling. Ut fra hvert sitt ståsted gir forfatterne uvante perspektiver på de siste tusen års norsk og europeisk historie og viser hvor tett innvevd vi alle er i fortid og nåtid.
Trond Giske - makta rår (2022)
«Trond Giske – Makta rår» gir et unikt innblikk Norges mest omtalte #metoo-sak. Det er en film om ukultur, om hvordan makt gjør blind, og om hvor lett det er for makthavere å bevare konsensus gjennom fortielser og taushet.
Han, hun og hen: håndbok i språk og makt av Helene Uri (2022)
Mange hverdagsord har vært med oss i hundrevis av år og er dermed broer tilbake til et samfunn og en levemåte vi har forlatt. Vi har tatt et oppgjør med mange av holdningene fra den gangen. Kanskje vi skulle hive noen av ordene på søppelhaugen også? Som jomfruhinne, formann, og kvinnelig direktør. Ellers kan vi bli ubevisste budbringere av holdninger vi ikke har. Holdninger kan endres når språket endres. Hvis vi stadig hører at modige mennesker må være utstyrt med baller, eller at man griner som en jente, påvirker det holdningene våre til kjønn og mot og til kjønn og tårer. Også av den grunn bør vi passe på ordene våre. Håndbok i kjønnsnøytralt språk er boken for deg som ønsker å bruke et språk som ikke undertrykker. Den inneholder konkrete tips og råd om hvilke ord du bør unngå - og hvilke du kan bruke i stedet. Det ligger mange feller i språket hvis man ikke hele tiden er en bevisst språkbruker, og denne håndboken gjør deg til en detektiv på hverdagsspråket, både det du leser, og det du skriver.
Digital revolusjon : hvordan ta makten og friheten tilbake av Hilde Nagell (2020)
Store teknologiselskaper som Google, Facebook, Amazon og Tik Tok samler data om oss hele døgnet. Teknologi gjør livene våre mer spennende, men skaper samtidig enorme økonomiske forskjeller. Stadig nye former for kunstig intelligens løser oppgaver som tidligere ble foretatt av mennesker, og truer samtidig vår frihet. I denne boken viser Hilde Nagell hvordan det er mulig for folk flest og ta kontrollen tilbake. Hun har snakket med politikere, filosofer, forretningsfolk og teknologer, og lanserer en nordisk modell for digitalisering. Ifølge forfatteren bør datainformasjon ses på som et kollektivt gode.
Politiske skandaler: sex, korrupsjon og maktkamp av Kim Arne Hammerstad (2020)
Ulovlige stabbur, afghanske tepper, narkotika, korrupsjon og prostitusjon . dette er bare noen av ingrediensene i den delen av norsk politikk som egentlig har minst med politikk å gjøre. Slike politiske skandaler er likevel blitt viktig i moderne politikk. Skandaler kan velte regjeringer, knuse karrierer, ødelegge familier og i de mest dramatiske tilfellene - ta liv. Forfatter Kim Arne Hammerstad har dykket ned i alle politiske skandaler i Norge fra etter krigen og frem til i dag, for å trekke lærdom av de sakene politikerne helst vil at vi skal glemme. Hvorfor havner politikere i skandaler? Hvilke partier har politikere som oftest tabber seg ut? Og er det sant at det er flere skandaler nå enn før? I så fall: Hvorfor? Politiske skandaler. Sex, korrupsjon og maktkamp er en viktig og underholdende bok om norsk politikk på sitt mørkeste og skitneste.
Et tilbud man ikke kan avslå. De store teknologigantene og sosiale plattformenene gir mennesker verden over tilgang på informasjon, helt gratis. Til gjengjeld legger de samme menneskene igjen enorme mengder data om seg selv. Disse elektroniske sporene selges videre for en høy pris. Forfatter og sosialpsykolog Shoshana Zuboff kaller dette for overvåkningskapitalisme. Hun beskriver dette som en samfunnsendring på linje med den industrielle revolusjon. Men nå bidrar ikke menneskene bare som arbeidskraft og konsumenter, de har også blitt selve råvaren. Zuboff viser hvordan de elektroniske sporene gjør det mulig å forutsi og påvirke folks atferd som kunder, borgere og velgere. Prisen for et tilsynelatende skreddersydd innhold kan være innsnevring av demokratiet og den personlige friheten.
Boka diskuterer de politiske partienes rolle i det norske demokratiet. Den tar for seg deres utforming og virke i sivilsamfunnet, Storting og regjering. Hva ved partiene fungerer godt her til lands, og hva fungerer ikke? I første del av boka presenterer flere forskere status på sine respektive felt, og diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter i dag. I andre del skriver tidligere og nåværende politikere, samt én journalist og politisk kommentator, om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer.
Abortkamp - maktkamp av Suzanne Kaluza (red.) (2019)
«Hvilket jævla år er dette egentlig?» tenkte mange da statsminister Erna Solberg høsten 2018 åpnet for å endre abortloven i regjeringsforhandlingene med KrF. I stedet for å feire 40 år med abortloven, gikk unge og gamle ut på gatene med det gamle slagordet «Vårt liv, vår kropp, fortsatt selvbestemt abort.»
Det ble også publisert utallige avisinnlegg, personlige historier, brev, tegneseriestriper og appeller i forsvar for loven. Det var et utrolig mangfold i tekstene. Selv om historiene og argumentasjonen hadde en konkret foranledning, vil de være gyldig i lang tid framover. Kvinners erfaringer med abort er ikke bare personlig, men angår oss alle.
Abortkamp − maktkamp er en samling av kunnskap til forsvar for abortloven.
Unge og medvirkning : maktbruk for nybegynnere av Terje Olsen, Aida Tesfai, Adrian Lorentsson (2019)
Boken henvender seg til barn og unge som mottar hjelp, og de voksne som samarbeider med dem innen ulike hjelpetjenester: NAV, psykisk helsevern og barnevern. Boken har også eksempler fra politisk medvirkning i ulike råd og utvalg. Hensikten med boken, er å lære barn og unge hvordan de kan fremme interessene sine og samarbeide godt med andre i prosesser som trenger at stemmene deres blir hørt. Inneholder sju kapitler: Introduksjon til medvirkning, kunnskap og språk, interessemotsetninger i praksis, å være en representant, makt og motmakt, medvirkning i egen sak, og et avsluttende kapittel for dem som er profesjonsutøvere.
Det er skrevet mange nødvendige og innsiktsfulle bøker om den norske høyresidens flørting med og tilslutning til antidemokratiske og totalitære ideer siden mellomkrigstiden. Men det finnes hittil ikke noe tilsvarende populært verk som fokuserer på venstresidens nærhet til diktaturets totalitære tankeganger og praksis. Den boken du nå holder i hånden gir en slik innfallsvinkel. Vi bør nå aktivt og pågående belyse fortiden ut fra vår samtids kildemessige forutsetninger, og vi må kunne se de fortidige parallellene til vår egen tid: totalitære ideologier og tendenser truer vår alles frihet og menneskeverd, om de kommer fra fascisme, sosialisme eller islam. Vi bør særlig fokusere på utopienes nærmest religiøse makt over politikken - med deres katastrofale resultater når sannhet og sunn fornuft blir tilsidesatt eller fortiet. Ellers kan man ikke lære noe av historien. Den som imidlertid kan sin historie vil gjenkjenne blodsporene fra totalitære og antidemokratiske ideer og samfunn. Og i sannferdig historiekunnskap ligger en grunnleggende forutsetning for å sikre en demokratisk rettsstat i fremtiden. Dette verket er blitt til etter flere års arbeid med seminarer og drøftelser mellom forfatterne siden 2013. Professorene Stephane Courtois og Antonio Elorza er begge kjente europeiske historikere med relevant bakgrunn for denne boken. Courtois er mest kjent, grunnet hans bestselgerverk. Kommunismens Svartebok fra 1999.
Maktens historie: mytene skaper verden av Truls Øhra (2019)
Hvordan kan det ha seg at kristendommen, med sitt enestående egalitære og menneskevennlige moralske rammeverk, er blitt et hjerteløst redskap for det onde? Ved å følge sporene fra den romanske steinkirken på Jarlsberg viet til Olav den hellige, en kirke hvor den sirkulære dyrekretsen med de tolv stjernetegnene er risset inn i buegangene på utsiden av korets sydvegg som bilde på menneskets likhet i Gud, tilbake til oldtiden hvor kristendommens opphav begynner i den semittiske fruktbarhetskulten i det sumerske Mesopotamia, gir Truls Øhra oss svaret: Ferskvann og saltvann kan ikke komme fra en og samme kilde. De kan bare blandes. Det er nettopp dette kirken har gjort. Men så forskjellige er nåden i Det nye testamentet fra nådeløsheten i Det gamle, at Gud slik vi kjenner ham, som blodhevnens Herre, ikke kán være Kristendommens far. En Gud som ofrer sin egen sønn for å at det onde skal seire, hører ikke hjemme i troen på frelse ved gode gjerninger. Dette grepet gir Øhra en klarhet som spektakulært og oppsiktsvekkende gjør det mulig for han å se sivilisasjonshistorien med nye øyne.
Kvinner og makt: et manifest av Mary Beard (2018)
Hvis kvinner ikke helt regnes som en del av maktens strukturer, må vi ikke da revurdere hva vi anser som makt? Dette er et kortfattet feministisk manifest om måten kvinner behandles på i offentligheten. Mary Beard utforsker misogyniens underliggende kulturelle årsaker, og viser hvordan vi ser på kvinner med makt og hvordan mektige kvinner nekter å la seg presse inn i mannlige modeller og sjablonger. Beard viser til en rekke eksempler, fra Medusa og Athene til Elizabeth Warren og Theresa May. Hun skriver også om sine egne erfaringer med kjønnsdiskriminering på internett og trakasseringen hun har opplevd som følge av sine ytringer i offentligheten.
Maten vi et, og jorda der maten blir produsert, er eit attraktivt objekt for finansiell spekulasjon. Denne boka handlar om kappløpet om landbruksjord i ulike land. Lesaren blir med til frustrerte småbønder på den polske landsbygda, Ukrainas fruktbare svartjordbelte, danske bønder med faretruande høg gjeld og den norske familien som diskuterer kven som skal overta garden. Boka fortel om norsk og internasjonal landbrukspolitikk, matproduksjon og fordeling. Tekstane har tidlegare vore publisert i Nationen, som del av artikkelserien Kven skal eige jorda.
Makt og vold : tre essay av Hannah Arendt
Makt og vold inneholder tre essays av Hannah Arendt. Det første, Om vold, ble utgitt i denne serien i 1971, men er nå oversatt på nytt. De to andre essayene er Om terror og Er Amerika et voldelig samfunn?. Det første og det siste essayet er skrevet med den amerikanske borgerrettsbevegelsen, Vietnamkrigen og studentopprøret som bakgrunn. Om terror er skrevet med Hitler og Stalins terrorregimer som bakgrunn.
Kunst og makt : kunst og politikk gjennom historien av Dag Bredal (2017)
Den interessante kunsten har oppstått i spenningsfeltet mellom makthaveres vilje og kunstneres ønske om frihet til innovasjon, skriver forfatteren av denne debattboken. Men i våre dager er det dynamiske spenningsforholdet mellom kunst og makt, kunst og samfunn og kunst og publikum brutt. Resultatet er maktesløs kunst som ikke tas i betraktning der beslutninger tas. Leder dette til en politisk populisme som er overser ideen om at kultur utgjør en forutsetning for det gode samfunn?
Geografiens makt : 10 kart som forklarer verden av Tim Marshall
Med utgangspunkt i ti kart forklarer Tim Marshall hvordan geopolitikk er avgjørende for å forstå verdenshistorien. Alle verdensledere er bundet av geografi. Avgjørelsene de tar er begrenset av elver, hav, fjell og betong, og geografiens makt bør ikke undervurderes. Hvorfor er Putin så opphengt i Krim-halvøya? Hvorfor fortsetter Kina stadig å utvide territoriet sitt? Og hvorfor var USA forutbestemt til å bli en supermakt? Dette er noen av spørsmålene som besvares i denne boka, som dekker Russland, USA, Kina, Latin-Amerika, Midtøsten, Afrika, India/Pakistan, Europa, Japan/Korea og Arktis.
En rekke konger kjempet om den norske tronen på 1100-tallet. Idet korstogsideologien ble blandet inn, gikk tronstriden over i en hellig krig. Kongsemnene måtte seire eller dø i det som skulle bli et av de største dramaene i nordisk historie. Sentralt i fortellingen står den folkekjære Magnus Erlingsson, hans begavede far Erling Skakke, morfaren Sigurd Jorsalfare og den vennlige, men ambisiøse krøplingen Inge Krokrygg. Det er en historie om makt og ære, intriger og allianser, frelse og fortapelse, brødredrap og brutte eder.
Makteliten : 252 kvinner og menn som styrer Norge av Knut Olav Åmås (red.) (2016)
Hvem er de mest innflytelsesrike personene i Norge i 2016? Denne boka gir en oversikt over de de 252 menneskene som i størst grad bestemmer og påvirker utviklingen av landet vårt. Navnelister og artikler gir et innblikk i maktens korridorer, både når det gjelder hvem som har sterkest innflytelse og hvilken type makt som er viktigst. Knut Olav Åmås er redaktør for boka, og har sammen med Kristin Clemet, Kjetil Wiedswang og Aksel Braanen Sterri stått for utvalget.
Vanens makt : hvorfor vi gjør som vi gjør - og hvordan vi kan forandre oss av Charles Duhigg (2015)
Visste du at det er sammenheng mellom vanene dine og evnen din til å forandre deg? Hvorfor klarer noen å endre seg til det bedre på kort tid, mens andre prøver og prøver uten å lykkes? Nøkkelen finner man i vanene våre. De bestemmer om du vil lykkes med å komme i form, gå ned i vekt, eller for eksempel lansere et nytt produkt. I denne boken viser Duhigg, ved hjelp av den nyeste forskningen og eksempler, hvordan vaner oppstår og hvordan de kan endres.
De skyr offentligheten. De får en stadig sterkere posisjon i samfunnet. Noen lurer unna velferdskroner via skatteparadis. Andre kjøper prangende luksusleiligheter. De er velferdsprofitørene - de som tjener seg rike på skattefinansierte velferdstjenester. Hvem er de? Hvordan manipulerer de den offentlige debatten? Og hva skjer når de får ansvaret for skoleelever, pleietrengende og barnehagebarn?
Homo sacer : den suverene makten og det nakne livet av Giorgio Agamben
Agambens berømte bok om politikkens fundament, den suverene makten. Maktens grunnlag ligger ifølge Agamben hos dem som har makt til å innføre unntakstilstanden og redusere våre liv til nakent liv.
