Kjærlighet før Muren faller

Med andre ord driver ikke hovedpersonene i denne kjærlighetsromanen med særlig innledende sondering, men går rett inn i et lidenskapelig forhold. Resten av de 384 sidene (som er minst 100 for mange) handler om dynamikken mellom 19 år gamle Katharina og 30 år eldre Hans.

Tre bøker med samme tema

Tilfeldighetene ville det slik at sommeren 2022 ble den hvor jeg leste tre bøker som ligner på hverandre: En kjærlighetssommer av Ivan Klíma, Jente, 1983 av Linn Ullmann og denne.

Alle disse bøkene foregår i europeiske storbyer under den kalde krigen. Alle handler om middelaldrende menns forhold til mye yngre kvinner og jenter. Relasjonene er dårlige hver på sin måte, men i alle bøkene handler det om kontroll og skjeve maktforhold.

Hans i Kairos er en kulturmann som bare en romanfigur kan elske; selvrettferdig, sur, bedrevitende og dominerende. Akkurat hva som får 19 år gamle Katharina til å degge for denne sure gubben i år etter år, ble aldri klart for meg.

Selv om Jenny Erpenbeck skriver om de store følelsene, gjør hun det på en kjølig og antydende måte, ikke minst ved å trekke inn referanser til klassisk musikk og litteratur. Du trenger ikke å ha mellomfag i europeisk kulturhistorie for å forstå boka, men du vil antakelig oppfatte mer enn jeg gjorde.

Then we take Berlin

Det beste med boka er at den foregår i Øst-Berlin på slutten av 1980-tallet. Ingen slipper unna omgivelsene sine, heller ikke den som er forelsket.

Erpenbeck viser hvordan enkeltmenneskets liv ofte leves på siden av de store strømningene. Selv om Katharina er ung da Muren faller, er det ingen knyttede never å se da regimet rakner, snarere undring og senere frustrasjon over sider ved den nye virkeligheten.

Akkurat denne delen av boka minner om Tove Ditlevsens skildring av krigens slutt i 1945; Ditlevsen og vennene hennes hadde hatt så mye internt personlig drama seg imellom at de ikke orket å feire frigjøringen. (Var det i boka Ungdom at hun skrev om dette? Jeg tror det.)