Anna Roos i atelieret sitt

Kunstnere om kunstbøker #2 Anna Roos

Anne Helen Robberstad tar en prat med kunstner Anna Roos om kunsten, livet og kunstbøker.

Sølvberget har en omfattende kunstboksamling i andre etasje. Denne samlingen rommer alt fra kunstbiografier, kunstteori, til kunsthistorie og kunstkataloger. Vi ønsker å rette fokus mot kunstbøkene. Vi håper at flere vil oppdage denne samlingen, og få økt kunstglede og ny kunnskap. I den forbindelse vil lokale kunstnere presentere kunstbøker som er interessante og viktige for dem i sine kunstneriske virker. I en uformell samtale vil vi høre hvilke tanker kunstnere har om kunstboken som egen sjanger, og hva som skiller den i fra annen litteratur.

Hva er en kunstbok, og hva skiller kunstbøker fra andre bøker?

Anna R: Det er ikke et lett spørsmål. Jeg tenkte på dette spørsmålet da datoen for at jeg skulle møte deg nærmet seg. For, på norsk, kan det være alle bøker her... Det kan være bøker om kunsthistorie og det kan være en kunstbok som er mer et kunstobjekt i seg selv. Spekteret er ganske stort.

Historiebøker er mer faglitteratur, mens kunstbok for meg hinter litt mer om kunstnerskap og om både verk og bilder. Eksempel «World receivers: Georgiana Houghton, Hilma af Klint, Emma Kunz, and John Whitney, James Whitney, Harry Smith». Den er helt midt i blinken for meg, så denne synes jeg er helt fantastisk.

Anne Helen: Og da er dette mer å regne som en kunstbok, for da er det kunsten i boken du opplever?

Anna R: Ja. Og det har også noe med presentasjonen, at det er godt laget, både trykt og formmessig gjengivelse.

Anne Helen: Henter du inspirasjon fra denne boken til ditt eget arbeid, eller er det noe annet?

Anna: Dette snakker til meg på et ikke-verbalt plan. Og så ser jeg selvfølgelig ikke nøyaktig hva den kunstneren har prøvd å fortelle, og formidle eller opplevd, men betyr noe for meg ganske umiddelbart. Det har noe med at det har et slektskap med former, farger og sannsynligvis konsept, som jeg er opptatt av selv.

Er kunstboken bare interessant for kunstnere selv, eller er kunstboken viktig for andre?

Anna R: Ja, jeg synes jo det, fordi at den er så overbevisende. Hvis et barn i barnehager eller barneskoler sitter og ser i denne boken, så tror jeg raskt de får et forhold til bildene og opplever noe. Og så kan de bla litt fram og tilbake og stoppe der de vil. Så får de trent blikket og evnen til å oppleve og til å ta inn. Og det trengs det faktisk ikke noen undervisning i, det er bare å legge bøkene fram, så lenge objektet og boken er god nok i gjengivelse og design. Og da får man trening.

Anne Helen: Men barn er slik at de tar det mer umiddelbart inn, men hvordan skal man pirre voksne folk til å få den opplevelsen?

Anna R: Det handler bare egentlig om å ta vekk den sperren, som er det vanskeligste og det enkleste på en gang. Jeg tror det er noen som føler seg dumme allerede før de går inn på et galleri, og det er så synd! Det er ingen som kan komme og si at det er rett eller feil. Man kan diskutere det i en kunsthistorisk sammenheng, men det er noe annet. Opplevelsen den må du bare dyrke og verne om, for den er bare din opplevelse

Anne Helen: Så det å verne om den opplevelsen av kunst blir viktig?

Anna R: Det tenker faktisk jeg er kjernen i formidling, om det ikke er i kunsten selv. Som når barn, går og ser en utstilling sammen med voksne og de åpner seg og forstår det, og tar eierskap til sine egne opplevelser, så er det så fint. Det er så nødvendig, og på en måte det grunnleggende i å være et menneske.

Anne Helen: Og da er vi der, at kunstbøker er de for alle?

Anna R: Jeg synes kunstbøker kan være for alle. Bare gi dem litt tid. Man må finne roen for å ta det imot. For meg så er det å fjerne alle lagene av rot og stress og kaos. Det er kanskje grunnen til at jeg holder på med både undervisning, formidling og kunst.

Hva er en kunstbok for ditt arbeid som kunstner?

Anne Helen: Du hadde en del bøker på atelieret ditt, da vi var på besøk. Bøker som betyr noe for deg, når du arbeider med kunsten din. Er det noe spesielt du ser etter da?

Anna: Ja, det er ganske blandet. Det er ganske nylig at jeg har fått inn en bokhylle på atelier. Vi har bøker i første etasjen, men det er felles bøker for hele familien. Jeg har gjort et valg, at de bøkene som jeg har i atelier har noe med arbeidet mitt å gjøre. Akkurat nå så har det både med kunstneriske prosesser og mastergraden jeg tar.

Video: Kunstbokprat med Anna Roos i sitt atelier:

https://youtu.be/YZhrdubiQNg

Anbefalinger:

«Aase Texmon Rygh: modernisme for alltid; modernism forever!» Denne valgte jeg fordi jeg synes at hun heldigvis er på vei opp. Hun kommer til å stå igjen. Og hun begynner å få den oppmerksomheten hun fortjener. Så det er utgangspunktet, og i tillegg så bruker vi det akkurat nå i undervisning i Kulturskolen. Det her er såpass renset og strippet, vi vet alle hva det er, det er en vridd sirkel, helt konkret, og det vet vi jo hva er, og så kan man ta inn formen og negativt rom, og se det fra alle vinkler hvis man vil, og bruke tid på det.

«Rolf Nesch» av Eivind Otto Hjelle Jeg vet ikke om jeg gikk på videregående eller hadde begynt på tegning form og farge, men under 20 var jeg, da jeg oppdaget Rolf Nesch. Det er noe med formene og saftigheten i hans arbeide som har snakket til meg på et sånt umiddelbart plan. Han er også en som jeg tenker er en som kommer til å stå igjen, og kanskje kommer til å få mer oppmerksomhet.

«World receivers: Georgiana Houghton, Hilma af Klint, Emma Kunz, and John Whitney, James Whitney, Harry Smith

Her er det også ting jeg gjenkjenner meg i. Både litt sånn tankemessig, skissemessig, og noen ligner litt på ting som jeg «drodler» med selv, som kanskje er litt mer skissebok aktig som jeg ikke løfter fram, men som jeg har litt i skuffer sånn her og der.

“Ørkendveling: samtaler om tid, kunstneriske metoder og natur” av Line Anda Dalmar og Christine Hansen

Her kjenner jeg til kunstnerne og jeg kjenner også prosjektet. Jeg hadde ikke sett boken, og ikke sett utstillingene fysisk. Men jeg har lest og sett litt på nettet, og snakket med kunstnerne underveis. Som jeg forstår det, så toucher de borti noe av det med dveling og tid. De valgte ørkenen, men jeg kan velge boken. Det er ikke sikkert det har et veldig verbalt uttrykk, men jeg tror det er ett eller annet i dette området, dveling og tid, som mange billedkunstnere søker å jobbe med. Det har man sett i flere prosjekter nå som løfter fram prosessen.

«Garden City Mega City: rethinking cities for the age of global warming» av Patric Bingham-Hall.

Den valgte jeg på grunn av coveret og tittel. Fin grønn farge. Så var den lagt fram, og den syntes godt, så da har dere formidlet den til meg på en elegant måte. Den er mye mer arkitektur og konkret på mange plan. Dette er også problemstillinger som jeg er opptatt av. Det er et forsøk på å naturalisere byen, men det er jo fortsatt ganske konstruert. Så er det dette her med by og menneske. Etter 2008 så bor nesten halvparten av oss i by, og det øker nesten eksepsjonelt. Så er det noe som irriterer meg, at på sånne byutviklingssider, står det at vi er alle enige om at det skal fortettes og bygges i høyden. Hvorfor er vi enige om det? Hver gang jeg leser «vi er alle enige om», … og hvis vi alle er enige om det, så er det på tide å begynne å diskutere hvorfor! Jeg tenker det er på grensen til klaustrofobi. Når jeg flyr så ser jeg fra luften hvor mye åkere det er. Jeg savner naturen og det råe, og jeg tror at egentlig skulle vi kanskje spredd oss mer, og gjort ting mere kortreist og lokalt. Vi er veldig mange, men jeg tror faktisk at vi hadde, hvis vi hadde brukt hver liten flekk i Norge, så hadde vi kommet et godt stykke. Og denne boka hinter litt om det.

Prosjektet «Digital formidling av kunstbøker i folkebibliotek» er støttet med innovasjonsmidler fra Stavanger Kommune. Prosjektansvarlige er Sesella Knutsvik, Anne Helen Robberstad og Anne Klovning.





Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙