Asylpolitikk i ungdomslitteraturen

Hvor går landegrensene?

Nordisk barnebokkonferanse arrangeres på Sølvberget 4. - 6. februar 2019, og temaet er "Hvor går grensen?". Et av spørsmålene som vil diskuteres er hvor grensene går for asylpolitikken i de ulike nordiske landene, og hvordan disse grensene gjenspeiler seg i dagens ungdomslitteratur.

Vi er derfor glade for å kunne presentere den danske forfatteren Sarah Engell, den svenske forfatteren Pernilla Gésen og den norske forfatteren Taran Bjørnstad som tre av gjestene på den kommende konferansen. Med utgangspunkt i de kritikerroste bøkene deres Valget (2017), Det här kalla landet (2017) og Sommer i Norge (2017) vil de samtale om sine erfaringer med flyktningkrise og fremmedfrykt.

Flyktningkrise og fremmedfrykt

Engell, Gésen og Bjørnstad skriver alle om unge jenter, men med vidt forskjellig utgangspunkt:

Valget av Sarah Engell handler om 18 år gamle Xenia, som er på vei til å bli frontfigur i Etisk parti. Når hun møter en liten jente som har flyktet alene til Danmark, får hun et vanskelig dilemma.

I Det här kalla landet av Pernilla Gesén er Noomi hovedperson. Hun går på videregående, og etter å ha blitt ranet av en innvandrerjente allierer hun seg med storerbroren som er medlem av landets fremmedfiendtlige parti. Men Noomis klassekamerat Zahra, som flyktet til Sverige som liten, kommer i veien for planene.

I Taran Bjørnstads bok Sommer i Norge følger vi 16 år gamle Nokokure som akkurat har kommet alene til Norge som mindreårig asylsøker, samt noen av menneskene som er satt til å avgjøre hennes skjebne.

Hvor mye er vi villige til å ofre?

Felles for Engell, Gesén og Bjørnstad er at de alle stiller noen grunnleggende spørsmål om verdier i bøkene sine, og at de både gir hovedpersonene og leserne sine noen vanskelige etiske valg.

Samtidig tilbyr de oss viktige nøkler til å forstå situasjonen. For der nyhetene stort sett nøyer seg med overskrifter og sterke bilder, gir Engell, Gesén og Bjørnstads bøker rom for innlevelse og refleksjon. Så gjenstår det å se om de også kan påvirke hvor mye vi egentlig er villige til å ofre i møte med mennesker som trenger hjelp.