Manfredo de Souzanetto

Manfredo de Souzanetto ble født i Jacinto, Minas Gerais, Brasil i 1947. Han vokste opp på foreldrenes gård, men etter morens død i 1963 bodde han hos sin søster Irene og hennes mann.

Sin første formelle høyere utdannelse fikk Manfredo på Fundacao Escola Guignard og Escola de Arquitetura, begge i Belo Horizonte. Allerede her kan en muligens finne en av årsakene til spenningen mellom det formelle og det uformelle, mellom det geometriske og organiske, som er så typisk for Souzanettos kunst. I 1974 fikk han et stipend som ga ham muligheten til å fortsette kunststudier, da på Ècole Nationale Louis Lumière og Ècole Nationale de Beux-Arts i Paris. I 1079 vendte han tilbake til Brasil og Rio de Janeiro, der han fortsatt bor og arbeider.

Sitt store gjennombrudd hos kritikere og publikum fikk Souzanetto gjennom sin deltakelse på Kunstbiennalen i Säo Paulo i 1973. Han har siden, gjennom en lang rekke utmerkelser og utstillinger, både i Brasil og internasjonalt, blitt en av de mest toneangivende kunstnerne på Brasils kunstscene. Den store retrospektive utstillingen Paisagem da obra, som i 2005 og 2006 ble vist flere steder i Brasil, befestet definitivt hans posisjon som en av de ledende kunstnerne i sin generasjon.

Et annet gjennomgående trekk i Souzanettos verk, er den poetiske eksistensialismen, som tydelig kommer til syne i både malerier, objekter og skulpturer. Fargene lager han selv, ved å samle inn jordpigmenter i naturen. Han maler på håndlagd papir og grov jute, mens skulpturene som regel har tre som basis. Materialene kombineres med et formspråk som kjennetegnes ved en slags ubundenhet til tid og rom. Manfredo de Souzanettos verk gjenspeiler evigheten. Det er kunst som bevisstgjør betrakteren om det menneskelige livets ufravikelige forgjengelighet.

Tommy Svensson