Janne Stigen Drangsholts Kapittel-tips

- Den siste romanen din (Winterferie) handler til dels om det å bli eldre, med barn som flytter ut og menn som kjenner dragning mot kajakk. På Kapittel skal du dessuten delta på et arrangement om aldring. Er det å bli eldre et tema du er spesielt opptatt av for tiden?

I J.M. Barries Peter and Wendy skriver han at Wendy sluttet å være et barn da hun var to år fordi det var på det tidspunktet hun skjønte at hun kom til å bli voksen en dag. «Two is the beginning of the end,» skriver Barrie.

Sånn har det vært for meg også. Hele livet har vært en evig kamp mot døden, men det er klart at man får en ekstra påminner når barna begynner å flytte ut og man ikke lenger klarer å lese tekstmeldingene på mobilen uten briller. Da begynner det å kjennes ekstra prekært. Og da kjøper man gjerne kajakk.

- På Kapittel skal du også holde tale på Platons drikkegilde, en feiring av kjærligheten. Uten at du trenger å bruke opp alle poengene dine på forhånd, har du noen tips til hvordan kjærligheten får best mulig kår i livene våre?

Det er viktig å ikke ta kjærligheten for gitt. Som alt annet i livet må vi gjøre litt innsats for kjærligheten. Vi må snakke sammen og vise hverandre at vi setter pris på hverandre.

Jeg leste nettopp at det finnes et ord som heter «glimmer» som er det motsatte av «trigger». For man snakker gjerne om ting som «trigger» oss i hverdagen, det vil si, ting som gjør hverdagen litt vanskeligere eller vondere. «Glimmer» er det motsatte. Det er alle de øyeblikkene i hverdagene som gjør oss glade eller lettere. Men de pleier vi ikke å fokusere så mye på. Det må vi begynne med. Og det er det samme med kjærligheten. Vi må ta den frem, løfte den opp og vise den frem – som Simba på savannen.

- Årets Kapittel har tema Håp. Hva håper du på for tida?

Årh, det er så mye å håpe på. Altfor mye. Det lager kaos i hodet når jeg tenker på det.

- Hva vil du spesielt anbefale på årets Kapittel-program?

Det er jo et meget bra program, så her er det mye å ta av. Noe av det jeg selv har tenkt å gå på er samtalen mellom Leif Tore Lindø, Maria Kjos Fonn og Pedro Carmona-Alvarez om Nick Cave.

Og så skal jeg se min store helt Rebecca Solnit (bildet over), som er digitalt tilstede.

Dessuten må alle få med seg danseforestillingen Ekko. Den er jeg riktignok med på selv, men anbefaler den likevel, for disse danserne er magiske. Og koreografien er minst like magisk.

Og så skal jeg selvfølgelig se Kjersti G. Berg snakke om Israel og Palestina.