Hva leter du etter?
Formidler som står foran skoleklasse på Kiellandsenteret

Klassebesøk på Kiellandsenteret

Hvorfor er litteratur viktig? Hvem var Alexander Kielland, og hvorfor skal vi lese Kielland i dag?

Kiellandsenteret tilbyr flere formidlingsopplegg som gir et innblikk Kiellands forfatterskap, hans litterære prosjekt, og den tiden han skrev i.

Et besøk på Kiellandsenteret kan imidlertid også handle om hvordan samtidslitteraturen går i dialog med eldre tekster, samt øvelser i kreativ skriving og det å finne mening i møtet med litterære tekster.

I år inngår vi også i et tverrfaglig formidlingssamarbeid med Arkeologisk museum i Stavanger

Les mer om de forskjellige formidlingsoppleggene her:

Formidlingen på Kiellandsenterets er tilpasset lærerplanverket og forståelsen av tverrfaglighet og dybdelæring, som det legges opp til i fagfornyelsen. Elevene får en innføring i Alexander Kiellands dikting, og utfordres til å finne mening i ulike typer tekster fra norsk litteraturhistorie og fra vår egen tid.

Våre undervisningsopplegg tar utgangspunkt i følgende kompetansemål i norskfaget:

  • Å kunne engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft.
  • Å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene.
  • Arbeide med litterære tolkninger og sammenligne tekster.
  • Utforske og reflektere over hvordan tekster fra realismen framstiller mennesket, naturen og samfunnet.
  • Analysere og tolke romaner (…) fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten, og egen samtid.
  • Drøfte hvordan eldre tekster er relevante i dag.
  • Stimulere til elevmedvirkning og lærelyst ved hjelp av oppdagende og utforskende oppgaver.

"Menneskeværk og Mennesker overalt" – på Arkeologisk museum i Stavanger 

Arkeologisk museum i Stavanger og Kiellandsenteret samarbeider i 2023 om tverrfaglig formidling av den truede landskapstypen myr og våtmark – og av Alexander Kiellands litteratur.

Vi tilbyr et klassebesøk i utstillingen «Til deg, du myr» på Arkeologisk museum, som er relevant for det overordnede læreplantemaet bærekraftig utvikling, og for fag som naturfag, samfunnsfag, historie og norsk.

Opplegget varer i 90 minutter og er todelt. Den ene delen foregår i utstillingen og den andre delen i et klasserom. Hele opplegget finner sted på Arkeologisk museum i Stavanger.

I UTSTILLINGEN: Elevene får en runde i utstillingen og lærer om myrens biologiske mangfold og økologiske verdi, samt hva myren har betydd for Rogalands fortidsmennesker. Vi besvarer spørsmål som; Hva er en myr og hvorfor skal vi verne den? Hvorfor la bronsealder- og jernaldermennesker flotte gjenstander, og til og med døde mennesker, ned i myr? Hva er det med myren som gjør at disse tingene blir så godt bevart? Hvilken verdi hadde myren da, og hva betyr den for oss nå? Etterpå får elevene tid til å utforske utstillingen selv og løse oppgaver.

I KLASSEROMMET: Elevene vil få kjennskap til samfunnsrefseren og naturelskeren Kielland, og arbeide med hans sivilisasjonskritiske novellette «Torvmyr» fra 1879. De vil bli oppfordret til å reflektere over hva den snakkende ravnen i novelletten egentlig forteller oss, på vegne av naturen. Hva kan Kiellands ravn si oss om den eldgamle konflikten mellom natur og kultur? Og om menneskene i dag, om klimaangst og passivitet? Om vårt forhold til naturen, og til døden?

I tillegg har vi fått samtidsforfatteren Mette Karlsvik til å tolke «Torvmyr» opp imot sin egen roman Surtsey (2022) – som også har en sivilisasjonskritisk slagside, og hvor det også opptrer en ravn i fatale situasjoner. Ordet vil så bli gitt til elevene, som i form av en kort kreativ oppgave skal skrive seg inn i en lang tradisjon med bruk av ravnen som litterært symbol.

Opplegget er gratis og tilpasset kompetansemål for 10. trinn og Vg1, Vg2 og Vg3. Undervisningen foregår på onsdager våren og høsten 2023. Maks 30 elever om gangen.

Ta kontakt på skoletjenesten@uis.no for booking av tid.

Kielland og samtidslitteraturen

Hvordan kan vi aktualisere Kiellands forfatterskap via samtidslitteraturen? Hvordan får samtidslitteraturen kraft fra den eldre litteraturen? Hvordan snakker den eldre og den nye litteraturen sammen? Hvorfor, og hvordan, er denne samtalen meningsfull?

Kiellandsenteret tilbyr et formidlingsopplegg med utgangspunkt i sentrale begreper som “forståelse” og “mening”, knyttet til det å lese litteratur.

Litterær samtale

Elevene vil bli utfordret til å lese ulike tekster inn i en litterær samtale, som strekker seg på tvers av tid og rom. Her er det mulighet for å finne likheter og forskjeller, linjer og brudd, gjennomgående motiver, tendenser og sammenhenger - som kan åpne opp for nye innsikter, og føre til en utvidet forståelse av verdien av å lese litteratur.

Vi ber også elevene om hjelp til å løse en av våre aller viktigste oppgaver: Hvordan kan vi aktualisere og formidle Alexander Kiellands forfatterskap i dag?

Formidlingsopplegget er tilpasset elever på 10.trinn og i videregående skole, og baserer seg på læreplanverkets beskrivelse av lesing som en grunnleggende ferdighet i norskfaget.

Varighet: to skoletimer.

Maks antall elever: 25-30 stk.

Samvittighetskvaler

"Sandheden maa smugles ind i menneskene" skriver Alexander L. Kielland i et brev til Edvard Brandes i 1879. Han hadde nettopp debutert som forfatter, og så det som sin oppgave å avdekke borgerskapets hykleri og dobbeltmoral. I novellen "En god Samvittighed" fra Nye Novelletter (1880) gjør han nettopp det.

«En god samvittighet» er fortellingen om den velstående kvinnen som i beste mening oppsøker byens fattigkvarter for å gjøre en god gjerning, men som kommer i andre tanker når hun konfronteres med nødens og fattigdommens sanne ansikt. For hvordan ser vi oss selv i møte med andres ulykke, og hva er det egentlig som driver oss til barmhjertige handlinger?

I samarbeid med Kapittelfestivalen og Pelikanen Forlag publiserte vi en antologi der forfatterne Vigdis Hjorth, Kristin Auestad Danielsen og Tiril Broch Aakre bidrar med hver sin nytolkning av «En god samvittighet». Med Kiellands novellette som utgangspunkt undersøker vi hvordan de nyskrevne tekstene tematiserer hvilke samvittighetskvaler som rir oss i dag, og hvorvidt litteraturen kan ha den samme sprengkraften i dag - 140 år etter Kiellands forelegg?

Hva vil det si å lide samvittighetskvaler? Hvordan rettferdiggjør vi vår egen dobbeltmoral? Vi utfordrer elevene til å bearbeide, analysere og gjendikte novellene gjennom ulike øvelser, for slik å skape sin egen mening i møte med tekstene.

Varighet: to skoletimer.

Maks antall elever: 25-30 stk.

Som en forberedelse til besøket kan klassen se Tore Renberg lese «En god samvittighet» i anledning Kapittelfestivalens 25-årsjubileum.

Se også Vigdis Hjorth, Tiril Broch Aakre og Kristin Auestad Danielsen i samtale om sine nytolkninger av Kiellands novelletter.

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙