Bretagne – kelternes siste bastion på fastlandet

Du har grønne beitemarker bak deg, et glass lokal whisky i hånden, du hører lyden av sekkepiper og du er omgitt av stolte keltere som snakker keltisk seg imellom. Er du i Irland? Skottland? Wales? Nei – du er på den franske halvøya Bretagne. Bevet Breizh!

I denne artikkelen skal du få bli bedre kjent med Bretagne – beliggenhet, historie, språk, mat og musikk. Helt til slutt vil du finne noen anbefalinger av bøker og filmer om og fra Bretagne som du kan låne på Sølvberget.

Bretagne er en spennende del av Frankrike som altfor få frankriketurister besøker. Halvøyen ligger bare veldig utenfor allfarvei, som en slags blindtarm helt bortgjemt og glemt der oppe nordvest i landet. Og halvøyen er bebodd av en av flere europeiske minoriteter som har blitt bortgjemt, glemt og som oftest har levd i fattigdom og med kulturell undertrykkelse opp gjennom århundrene.

Det er videre overraskende vanskelig å komme seg til og rundt i Bretagne hvis man ikke har bil. Det går riktignok en TGV fra Paris via Rennes til Brest helt i vest – en strekning som har fått et bakverk oppkalt etter seg.

Men bortsett fra denne hurtigtoglinjen kan det nesten virke som den franske stat har gjemt bort Bretagne fra resten av Frankrike. Og sommerværet på halvøyen KAN være så vind- og regnfullt at vestlendinger vil nikke gjenkjennende og medfølende. Det er en forblåst halvøy med et vilt og dramatisk landskap som grenser i nord, vest og syd mot et ofte stormfullt Atlanterhav, og du finner flere klipper enn strender. Det er fort gjort å heller ville prioritere en terrasse i Paris eller en restaurant under palmene på Rivieraen.

Men da går du glipp av mye! Du finner masse spennende historie og fornminner i Bretagne, flotte byer og pittoreske landsbyer, upretensiøs og god lokal mat og drikke, lokale legender og folkemusikk og et hyggelig, stolt og jordnært folkeslag som gjerne heller identifiserer seg som bretonere enn som franskmenn.

Og du er i den eneste regionen i fastlands-Europa hvor det fortsatt snakkes et keltisk språk – en tidligere mektig språkgruppe som i sin tid ble snakket fra Tyrkia i øst til Irland i vest, men som i dag kun snakkes i Bretagne, samt i deler av de britiske øyer. Du ER på sett og vis i Irland – dvs. Frankrikes svar på Irland – når du er i Bretagne.

Vel, la oss være litt edruelige: Er du i dagens Bretagne, er du først og fremst i Frankrike. Hører du noen snakke bretonsk sammen vil det være unntaket, ikke regelen, som vi skal komme tilbake til. På overflaten er det meste fransk, rett under overflaten blir ting straks mer spennende. Men la oss begynne med en kjapp rundtur:

En rundtur i Bretagne

Bretagne begynner i nordøst mot grensen til Normandie, ved Mont Saint-Michel, som er et mektig syn! Denne øyen burde være på bucketlisten til alle som er interesserte i å oppdage Frankrike, eller som har den minste interesse i historie og arkitektur. Så kan vi la normannerne og bretonerne krangle over hvorvidt Mont Saint-Michel ligger i Normandie eller Bretagne, mens vi lister oss videre.

Mont Saint-Michel

Fortsetter vi vest langs nordkysten kommer vi til Saint-Malo, en festningsby som var tilholdssted til lokale korsarer, og med en lang tradisjon i skipsfart – Jacques Cartier og mannskapet hans kom fra Saint-Malo, de oppdaget St. Lawrence-elven og fant en vei inn i Nord Amerika ved Québéc – utvilsomt til den lokale urbefolkningens store glede.

Saint Malo

Langs resten av kysten vil du finne flere byer og landsbyer, og en dramatisk kyst. Når du kommer helt til tuppen av Bretagne vil du finne Brest – og du vil være rett syd for Cornwall på vestkysten av England. Men i fransk tidssone. Brest er en viktig fransk havneby, det er den første franske byen man vil komme til over havet fra Amerika.

Brest

Drar du sydover og helt rundt halvøya til der Bretagne møter Loire-dalen nede i sydøst vil du finne et mildere klima, og ettertraktede, pittoreske ferieøyer som Belle-île-en-mer. Drar du videre litt inn i landet vil du finne regionens hovedstad, Rennes.

Port de Sauzon, Belle-île-en-mer

Bretonere – folk og språk

De opprinnelige kelterne som bodde både i området og i hele Frankrike – gallerne – kalte stedet Aremorica, som betyr «stedet ved sjøen». Og i tegneserien Asterix bor de tapre gallerne i en liten landsby i nettopp Aremorica – dagens Bretagne. Det var neppe tilfeldig at Goscinny og Uderzo plasserte den galliske tegneseriehelten akkurat her – Bretagne er det eneste stedet i både Frankrike og hele fastlands-Europa med en levende keltisk kultur.

Den ikke ukjente gallerkrigeren Astérix

Men det galliske språket har lite med bretonsk å gjøre annet enn at det er fra samme språkfamilie. Og gallisk har neppe blitt pratet særlig i Bretagne eller Frankrike for øvrig på et par tusen år.

Da romerne invaderte Gallia, ble gallisk kjapt erstattet med latin, og det galliske språket, som var det viktigste og mest utbredte keltiske språket, er i dag i praksis et helt utdødd språk. Latinsk utviklet seg som kjent til moderne fransk, og det finnes nesten ingen spor av gallisk i fransk, du finner faktisk langt flere ord av norrønt opphav i moderne fransk (takket være normannerne).

Bretonere ved Pont Gwenyn y Merich, forrige århundre

Det keltiske språket man prater i Bretagne – bretonsk (brezhoneg) – er med andre ord ikke det samme språket som Asterix pratet. Bretonsk kommer fra de keltiske språkene man pratet i England frem til folkevandringstiden, da anglere, saksere og juter invaderte de britiske øyene – og dermed fordrev større deler av den keltiske befolkningen i England.

I motsetning til i Frankrike overlevde de keltiske språkene romertiden på de britiske øyene. Men da de invaderende germanske stammene kom seilende over kanalen, straks den siste romeren hadde dratt sin vei, da ble det for mye invasjon på kort tid, og mange britiske keltere flyttet. Noe assimilering var det sikkert, men moderne engelsk har like lite keltisk i seg som fransk har, så det kan ikke ha vært mye.

De fleste kelterne flyttet til Wales, Cornwall, eller til Bretagne, noen helt ned til Galicia i Spania, og de overlot mesteparten av England til disse uflidde germanske bøllene. Den romerske invasjonen brakte jo med seg veier, broer og annen infrastruktur, men denne invasjonen brakte ingenting annet enn et konkurrerende folkeslag.

Bretonerne er med andre ord keltiske briter som innvandret fra England. Mellom rundt år 400 og år 600 kom det så mange britiske keltere til området at de dominerte hele Aremorica, som man begynte å kalle Bretagne – britannia, Brittany på engelsk.

Men noen rester av Asterix' språk finner vi kanskje – rundt byen Vannes snakkes det en bretonsk dialekt som kalles gwenedeg, som skiller seg markant fra de øvrige bretonske dialektene. Det er ikke utenkelig at denne dialekten inneholder en god del gallisk. Vi vet at man fortsatt kunne høre litt gallisk her og der i Frankrike helt frem til 500-tallet, og det er ikke utenkelig at språket holdt stand i deler av det heller isolerte Bretagne, og blandet seg med det beslektede språket som innvandrerne fra nord snakket i akkurat dette området.

Det bretonske språket er ellers svært nært walisisk og kornisk. Og legenden om kong Arthur er like kjent og kjær i Bretagne som i Wales. Aremorica - «Stedet ved sjøen» som Bretagne opprinnelig het ville vært war vor på bretonsk (ar for på walisisk).

Irsk og skotsk-gælisk er forøvrig markant forskjellig fra både bretonsk, walisisk og kornisk. De faller ikke under brittonske keltiske språk, men goidelske keltiske språk.

Det bretonske språket i dag

Frankrike er veldig langt fra best i klassen når det gjelder å ivareta minoritetsspråk. Landet har vært (og er til en viss grad fortsatt) fullt av både ganske sprikende dialekter og flere regionale minoritetsspråk – noen av dem langt eldre enn fransk. Fra rundt det 19. århundre ble det vi kan kalle parisisk fransk det eneste språket som var godtatt i det offentlige Frankrike, på bekostning av en haug med dialekter og minoritetsspråk. Barn som snakket noe annet i skolen kunne bli både latterliggjort og hardt straffet av lærerne.

Mange franskmenn vil den dag i dag ha liten tålmodighet med andre franskmenn som snakker en dialekt eller et minoritetsspråk. Dialektbruk blir fort sett på som noe bakstreversk og fjollete, og regionale minoritetsspråk ser mange franskmenn på som noe HELT overflødig. Etter den franske revolusjonen var tanken at Frankrike skulle forenes med et universelt språk – den franske dialekten man snakket i og rundt Paris - og denne tankegangen gjennomsyrer fortsatt mange franskmenn.

Det bør nevnes at vi nordmenn ikke har vært det spøtt bedre ovenfor samer og kvener, og man skal ikke lengre tilbake enn 60-70-tallet før en Oslo-tur kunne være en frustrerende opplevelse hvis du hadde en markant dialekt. Det kan sikkert skje fortsatt også. Men nok feiing for egen dør.

Ting har gradvis blitt bedre, og ingen barn blir straffet dersom de snakker bretonsk i skolen lengre. I hvert fall ikke i teorien - for problemet nå er at forsvinnende få barn KAN bretonsk lengre. Bretonsk lever fortsatt, men ikke helt i beste velgående. Språket er klassifisert som sterkt utrydningstruet av UNESCO. Det er rundt 210 000 mennesker i Bretagne som har bretonsk som morsmål, 16 000 i Paris-området.

Jo lengre vest man kommer i Bretagne, jo flere bretonsktalende.

Snittalderen er nok veldig høy på mange av de som har vokst opp med bretonsk som morsmål, og selv om interessen for bretonsk kultur og musikk har økt både i og utenfor Bretagne de siste tiårene, så har ikke nødvendigvis språket fått noen gjenreisning å snakke om. Den franske stat anerkjenner minoritetsspråk i langt større grad nå, men ser ikke nødvendigvis på det som sin jobb å holde dem i live. Hovedprioriteten er fortsatt en nasjonal identitet og en kulturell og språklig uniformitet, med trykk på finkultur, ikke nødvendigvis lokal og regional kultur – slikt må ofte seile sin egen sjø.

Men helt mørkt er det ikke. Man kan lære bretonsk på skoler og på universiteter, og rundt 13 000 bretonske barn går på tospråklige skoler. Det finnes bretonsktalende TV- og radiostasjoner, og en drøss med nettsider hvor man kan lære bretonsk. Og ikke minst finnes det flere festivaler hvor bretonsk kunst, kultur og musikk blir feiret. Om altfor mange bretonere snakker lite eller ingenting bretonsk etter årevis med språklig undertrykkelse, så er de i stadig økende grad stolte av kulturen sin, som fikk en skikkelig oppsving fra 70-tallet og utover. Som regel på sunt vis, men i noen tilfeller utspiller det seg som ren nasjonalisme.

Bretonsk mat

Bretonsk mat er veldig langt fra den overdådige og raffinerte gastronomien man ofte forbinder med Frankrike. Det er ofte snakk om retter som kommer fra enkel fattigmannskost, men som med all enkel fattigmannskost kan den smake helt fantastisk når den er laget med kjærlighet og gode råvarer.

Bokhvete

I store deler av Bretagne har jorden vært heller skrinn, og bokhvete har vært en av de få matplantene man har lett kunnet dyrke. Denne planten som ble innført til Europa av korsfarerne (på fransk kalles den sarassin) grodde kjapt, og var ikke beskattet på samme måte som andre kornsorter, den egnet seg dårlig til brød, men det har blitt laget pannekaker av bokhvete over en lav sko i Bretagne over flere århundrer. Enkel og god fattigmannskost!

En galette servert på tradisjonelt bretonsk vis

Pannekaker er en tradisjon mange franskmenn forbinder med Bretagne, og man skiller mellom galettes – usukrede pannekaker av bokhvete som fylles med grønnsaker, egg, spekemat eller fisk, og gjerne ost – og crêpes, tynne og lekre dessertpannekaker. Går du på et crêperie hvor som helst i Frankrike er du i praksis i et bretonsk spisested, og du kan spise en galette med valgfritt fyll og en bretonsk cidre – cider - som hovedmåltid, og en crêpe med eksempelvis iskrem og sjokolade til dessert.

Andre bakverk fra Bretagne er den enkle, men velsmakende og crunchy kaken kouign-amann, eller den nydelige farz forn (som er bedre kjent under det franske navnet far breton).

Kouign-amann

Kysten av Bretagne er sprekkfull av nydelig fisk og skalldyr, men tradisjonelt har ikke bretonerne vært like flinke til å utnytte ressursene som deres naboer i nordøst. Men med flere unntak, og du kan selvsagt få den nydeligste sjømat i Bretagne i dag! I de mindre skrinne delene av Bretagne har det blitt dyrket et større utvalg av grønnsaker og frukt.

Bretonerne er stolte av cideren sin, til stor irritasjon for normannerne som ser på cider som en normannisk spesialitet, og gjerne omtaler cider fra Bretagne som «eplejuice». Det brygges øl, og flere typer sterkere alkohol – du kan for eksempel få helt utmerket bretonsk whisky, gjerne laget av – you guessed it: Bokhvete!

Vin er det ingen tradisjon for (eller forhold for) i Bretagne, de nærmeste vinmarkene finner du i Loire-dalen sydøst for Bretagne – men vil du ha vin til maten finner du det nær sagt over alt, evt. utenom i de mest tradisjonelle spisestedene.

Bretonsk musikk

Bretonsk musikk kan minne om både irsk, skotsk og til og med norsk folkemusikk, og har lange tradisjoner – kan ha diskan er en sangbasert form som ofte er forbundet med dans, kantikoù er hymner (ordet betyr kantikler, altså salmer), gwerzioù er en balladeform som gjerne er forbundet med tristere tema, og - selvfølgelig for et folkeslag omgitt av hav - finnes det et enormt repertoar diverse sjømannssanger.

Bretonsk folkemusikk blir spilt på keltiske harper, feler, treujenn-gaul (en slags klarinett, betyr egentlig "kålstilk" på bretonsk), bombarde og et par bretonske varianter av sekkepiper kjent som veuze og binioù kosz, samt gitarer og andre mer «internasjonale» instrumenter.

Dan Ar Braz

Siden 70-tallet har bretonsk folkemusikk ofte blitt fremført på mer modernisert vis, med elgitarer og lignende. Alan Stivell og Dan Ar Braz er blant pionerene som har gjort bretonsk folkemusikk kjent over flere tiår, gjerne blandet med rock og world music.

I denne spillelisten vil du muligens kjenne igjen den andre sangen - Tri Martolod (Tre sjømenn) - det er muligens en av de mest kjente sangene fra Bretagne. Det er en gammel bretonsk sjømannsvise av ukjent opphav som forteller om tre unge seilere som vinden blåser helt til Newfoundland (Douar Nevez på bretonsk).

Sangen ble gjort kjent av Alan Stivell, en bretonsk musiker som bidro til å gjenopplive bretonsk folkemusikk på 70-tallet. Sangen har blitt tolket av flere artister og har blitt oversatt til flere språk, her synges den på bretonsk av den bretonske artisten Nolwenn Leroy.

Nolwenn Leroy

Hvis du vil bli bedre kjent med denne fascinerende regionen i Frankrike kan du se om du ikke finner noe under her - god tur, om du reiser dit fysisk, på kjøkkenet eller i litteraturen!

Bevet Breizh!