Plateprat med Einar Stenseng

Hei!

Om noen spanderer i baren, hva drikker du?

Hvis det er en med penger, tar jeg en god rødvin, gjerne en litt lett spansk garnacha, helst amforalagret. Hvis det er en venn, tar jeg en pils.

Beskriv deg selv med minst fem ord.

Jeg ba Chat GPT beskrive meg med fem positive og negative ord, basert på min nye roman, Ute. Dette var resultatet:

Positive: skarpsindig, reflektert, original, dyptpløyende, kreativ.

Negative: overkompliserende, fjern, mørk, provoserende, upolert.

Jeg er enig i alle.

Om du skulle valgt et pseudonym/artistnavn?

I tenårene brukte jeg artistnavnet Kris Frydenlund. Noen av sangene fra den gang har blitt tilgjengeliggjort på internettet av pirater, f.eks. hiten «Nicht kleine Bananen» fra 1996.

Hva blir tittelen på din selvbiografi?

Gråt da han ble født.

Om du ønsker å få folk ut på dansegulvet, hvilken låt spiller du?

Noe fra My Life in the Bush of Ghosts av David Byrne og Brian Eno.

Hva er ditt forhold til bibliotek?

Jeg har alltid elsket biblioteker. Jeg vokste opp med Asker bibliotek, og oppdaget så mye fantastisk litteratur og musikk der. I ungdommen begynte jeg etter hvert å dra inn til gamle Deichmanske i Oslo; et magisk sted med bøker fra gulv til tak og de flotte veggmaleriene, og en CD-samling jeg lånte flittig av. Jeg savner det gamle hovedbiblioteket, men har også lært meg å like Deichman Bjørvika og sitter der stadig, helst på mesaninen i tredje etasje, som riktignok/dessverre er fantasyavdelingen, men har god utsikt og fine arbeidsstasjoner.

Musikkbiblioteket på Sølvberget ønsker å løfte frem bra musikk og inspirere til nye lytteopplevelser.

Tre favorittalbum?

Hvis jeg skal velge tre av de som har betydd mest for min personlige utvikling blir det Velvet Undergrounds Loaded, Einstürzende Neubautens Silence Is Sexy og Leif Ove Andsnes innspilling fra Troldhaugen av Griegs Lyriske stykker.

Tre favorittlåter?

Blir litt tilfeldige valg, men la oss si «I Am the Cosmos» av Chris Bell, «Je suis venu te dire que je m'en vais» av Serge Gainsbourg og «Ich bin der Welt abhanden gekommen» av Gustav Mahler, helst sunget av Janet Baker.

Hva har du hørt på de siste dagene?

Etter at plateselskapet Hyperions katalog endelig ble tilgjengelig på strømmetjenestene nylig, har jeg dykket ned i klassikerne der, f.eks. pianistene Angela Hewitt og Marc-André Hamelins mange fantastiske album og koret Gothic Voices’ legendariske 1982-innspilling av Hildegard von Bingen.

Men jeg prøver å følge med litt, i hvert fall på hva som skjer på den norske musikkscenen, og har i det siste hatt stor glede av Susanna Wallumrøds Baudelaire & Orchestra, der hun synger dikt fra Charles Baudelaires Les Fleurs du mal. Det er vanskelig å synge poesi, det blir fort stivt og pretensiøst, og å spille med symfoniorkester kan fort også bli pompøst, men Wallumrød får det til mot alle odds, hvilket vel sier noe om hennes kunstneriske integritet. Det er den beste norske platen jeg har hørt på lenge.

Undervurdert plate?

Mange jeg kunne ha valgt, men la meg ta en klassiker fra Irland: Broken Hearted I'll Wander med Dolores Keane og John Faulkner fra 1979. Den får meg bestandig til å grine. Begge to synger fantastisk og jeg blir bestandig ekstra sentimental av tragiske, irske folkeviser. Tittelsangen er en av de tristeste tekstene jeg vet om.

En klassiker som du aldri har forstått deg på?

Jeg har mange venner som er glad i shoegaze, men jeg har aldri falt for den estetikken, så derfor sier jeg Loveless av My Bloody Valentine.

Tre favorittplatecover?

Mine tre soloplater har alle hatt omslagsbilder inspirert av tre favorittcovere (og favorittplater), henholdsvis Joni Mitchells Blue, Brian Enos Here Come the Warm Jets og David Bowies «Heroes».

Samler du på plater? Hvorfor?

Nei, dessverre. Min LP-samling ble stjålet da den sto lagret på et loft mens jeg var mellom husstander/kjærester, i 2010. Etter det tok jeg aldri opp vinylsamlingen igjen. CD-samlingen min sto og støvet ned noen år, før jeg ga den bort til Lilleborg skolekorps i 2016. Jeg fant glede i å tenke på at det nok er den eneste gangen Einstürzende Neubautens komplette diskografi har vært til salgs på et loppemarked i Oslo.

Hva er den viktigste forskjellen fra da du begynte å samle på plater og hvordan det er nå?

Jeg har vært heldigital i noen år og savner ikke egentlig det fysiske formatet. Det er noe litt vemodig ved dette, men jeg er ikke så nostalgisk anlagt, og dessuten har jeg over tusen bøker, så det er greit å holde seg til én samlemani.

Sist kjøpte plate?

Husker ikke. Sikkert noe jeg kjøpte på en konsert for å støtte artisten, selv om platen vil ligge uspilt.

Den beste gitarsoloen som noen gang er spilt inn?

Richard Thompsons solo på sangen «Can’t Win» fra konsertplaten More Guitar (innspilt 1988, utgitt 2003).

Om du måtte velge:

• Beatles vs. Rolling Stones
• Penger vs. Berømmelse
• Talent vs. Flaks
• By vs. Bygd

Favorittsang på dialekt (ikke din egen dialekt)?

«Alkohol & tåre» av Tønes.

Norges beste tekstforfatter/din favoritt?

Ole Paus.

Favorittfilm/TV-serie?

Liker ikke fjernsynsserier, og ser lite film. Filmsmaken min er preget av den jeg hadde i slutten av tenårene, da jeg gikk på Cinemateket i Oslo flere ganger i uken. Jeg har derfor lenge tenkt at Bergmans Nattvardsgästerna er min favorittfilm, men da jeg så den igjen for et par år siden var jeg ikke lenger så sikker. Kanskje Bergman ikke har stått seg.

Vinyl, CD, kassett eller strømming når du spiller musikk hjemme? Om du skulle angi en omtrentlig prosentfordeling.

100% offline Spotify. Har ikke internett hjemme av flere grunner, men én av årsakene er at selv om man bruker strømmetjenester er det fint å ha en begrenset samling plater som man kan utforske grundigere, i motsetning til å ha et endeløst utvalg man leter seg vill i.

Er du en lydfreak/audiofil?

Nei, absolutt ikke. Jeg har lenge vært fornøyd med et par gamle PC-høyttalere jeg har hatt, men nå for tiden lytter jeg på et Tandberg-anlegg som har blitt stående igjen i leiligheten jeg leier av Torgeir Waldemar. Men generelt har jeg erfart at musikere selv sjelden er opptatt av dyre stereoanlegg.

En mixtape/Spotify-liste for å hylle kjærligheten, hvilke tre låter må være med?

Litt klassisk sørstatssoul med «That’s How Strong My Love Is» sunget av O.V. Wright, den skotske folkeballaden «Willie o’ Winsbury» sunget av Anne Briggs og litt smør med «Welcome to My World» av Jim Reeves.

Hvilke tre plater har påvirket/inspirert deg mest de siste tre årene?

Descension (Out of Our Constrictions) fra 2021 med National Information Society og Evan Parker var en av platene som fikk meg gjennom pandemien; gnawainspirert, meditativ frijazz som er fin å danse til eller bra å stirre i taket til hvis man har fått på litt. Den islandske pianisten Víkingur Ólafsson har jeg også hørt mye på, f.eks. platen hans med verker av Debussy og Rameau fra 2020. Og så vil jeg trekke frem Don Cherrys konsertplate Organic Music Theatre (innspilt 1972, utgitt 2021), en rørete og fin opptreden der den legendariske trompetisten har lagt vekk trompeten til fordel for å synge rare tekster og spille vindskeivt piano, og har med seg fantastiske Naná Vasconcelos på brasiliansk berimbau.

En bra spilleliste du vil dele?

Jeg har en rekke spillelister på min Spotify-profil. Idag velger jeg meg listen med norske folkemusikkfavoritter:

Musikkbøker som du vil anbefale?

Det er lenge siden jeg har lest en musikkbok, men tidligere har Nick Tosches’ bøker gitt meg mye. Hans biografi om Jerry Lee Lewis, Hellfire fra 1982, er nok den beste musikerbiografi jeg har lest.

En roman som gjorde inntrykk på deg?

Den jeg leser akkurat nå gjør stort inntrykk. Det er den norske førtitallsklassikeren Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas.

Sakprosa du vil anbefale?

For tiden holder jeg på med Napoleons brever til Marie Louise, med kommentarer av Charles de la Roncière. Underlig fascinerende. Gir også en innsikt i Napoleons krigføring og hans fall.

Favorittsitat?

«To be is to do» (Konfutse), «To do is to be» (Kant), «Do-be-do-ba» (Sinatra).

Minneverdig musikkøyeblikk?

Kan fremdeles huske første gang jeg hørte «Sweet Jane» av Velvet Underground. Jeg var kanskje fjorten-femten år. Jeg må innrømme at det var en piratnedlastet mp3. Det var i internetts tidlige dager, til og med før Napster, og det tok en evighet å laste ned én sang. Så satte jeg den på, og den rare, nesten psykedeliske introen kom, før det klassiske riffet slo inn og Lou Reeds gatesmarte vokal transporterte meg tilbake til New York i 1970.

Beste konsertopplevelse?

Det har vært mange. Siste konsert jeg så var mine gamle venner Clémence Freschard og Stanley Brinks på uteserveringen på Klosterenga Café; det var en veldig fin opplevelse.

Favorittfestival?

Trives best på litt mindre festivaler og konserter. Nå i slutten av august skal jeg på Blow Out-festivalen på Mir i Oslo, der man kan se nye og gamle frijazz-/improlegender fra inn- og utland, som Tomeka Reid, William Parker og Anja Lauvdal. I tillegg til en årlig festival er Blow Out også en konsertserie på Kafé Hærverk annenhver tirsdag året igjennom, der jeg har hatt utrolig mange bra musikkopplevelser.

Hvor vil du reise for å oppleve musikk?

Skulle gjerne dratt på Bachfest i Thomaskirken i Leipzig en gang.

Drømmejobb nå og da du var 13?

Forfatter og musiker.

Hvordan tror du dine venner oppfatter din musikksmak?

Elitistisk.

Er det en musikksjanger som du gjerne skulle brukt mer tid på?

Finnes alltid noe folkemusikk fra deler av verden jeg ikke har oppdaget enda. Bare her forleden hørte jeg for første gang boliviansk huayño.

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta?

Jeg var heldig å vokse opp i et hjem med en god platesamling, med Bob Dylan, Joni Mitchell, Radka Toneff og mye mer. Artister som preger meg den dag i dag. Foreldrene mine tok meg også med på Kalvøyafestivalen hver sommer, så jeg fikk sett mange legender der. Neil Young med Booker T. & the M.G.'s som backingband i 1993 var et høydepunkt. Da var jeg ti år, men fremdeles liten nok til å få sitte på pappas skuldre da de spilte min yndlingssang, «Helpless».

Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

Jeg fikk med meg tampen av grønsjbølgen og var stor Nirvana-fan på ungdomsskolen. Jeg kjente ikke til dem da de spilte på Kalvøya i ’92, men da David Bowie spilte der i ’97 sto jeg med T-skjorte utenpå hettegenseren og syntes det var teit at den gamle gubben spilte Nirvana-låten «The Man Who Sold the World». Kort tid etterpå oppdaget jeg Bowie og ble superfan, og skjønte jo at det ikke var Kurt Cobain som hadde skrevet den låten.

Har musikksmaken din endret seg?

Ja og nei. Liker fremdeles mye av det jeg vokste opp med, men grønsjen og mange av nittitallsbandene jeg likte den gang syns jeg ikke har tålt tidens tann. De siste ti årene har jeg hørt mer og mer på klassisk musikk.

Blir du lei musikk? Hva gjør du om du blir?

Blir aldri lei. Det finnes alltids noe annet å sette på.

Et musikalsk tiår som du ville reise til om du hadde en tidsmaskin?

Kjedelig svar, men må si sekstitallet. Aldri har vel populærmusikken gjort så store sprang. Ville dratt til New York City, for jazzen, visesangen, rocken og kunsten.

Er du nostalgisk?

I livet, nei, men i musikken, ja. Jeg hører stort sett på musikk av for lengst døde musikere/komponister og kan brått komme til å lire av meg påstander som at rocken døde i 1987 eller der omkring.

Er det noe du har lyst til å lære deg?

Jeg kjøpte en bratsj for femten år siden, inspirert av mitt store idol John Cale, men måtte etter hvert innse at det ikke er et instrument man kan lære seg selv. Men det er vel aldri for sent.

Den best kledde musikeren?

Sun Ra.

Er du forfengelig?

Jeg går ikke i joggetøy, nei.

Har du en tatovering du ønsker å vise?

Nikki Sudden lærte meg at ingen av medlemmene i The Rolling Stones har tatoveringer og at det derfor er ukult.

Er du en maksimalist eller minimalist?

Forsøker å være minimalist, men ender gjerne opp som maksimalist.

Er du introvert eller ekstrovert?

Introvert frem til ca. kl. 22.

Hva er du redd for?

Sykdom, smerte og høyresiden.

Favorittdyr?

Mine to pusekatter Sapfo og Sarabande.

Favorittmat?

Østers.

Favorittsport?

Forakter all idrett.

Favorittkjøretøy/transportmiddel?

Tog.

Har du et forhold til religion?

Jeg har vært opptatt av religion på forskjellige måter hele livet, fra min barndoms medfødte ateisme, til tenårenes interesse for buddhisme og gnostisisme, tyveårenes gammeltestamentlige fascinasjoner, til at jeg idag ikke lenger er så opptatt av -ismer og -dommer, eller om det overhodet er så viktig å definere seg som troende eller ikke. Men fremdeles leser jeg ulike religiøse tekster og ikke minst lytter jeg til mye religiøs musikk. I det siste har jeg hørt en del på albumserien The Music of Islam, i sytten volum med musikk fra flere verdenshjørner.

Noe som du irriterer deg over?

Mobiltelefoner, spesielt av typen «smart». Særlig når folk rundt meg, på bussen eller andre steder, ser på videoklipp med lyden på, eller jeg må passe meg på fortauet for en mobilzombie som går og stirrer ned på telefonen uten å se seg for. Selv er jeg velsignet med en gammel Nokia som har stått på lydløs siden 2014.

Hvilket forhold har du til musikkjournalistikk? Hvor oppdaterer du deg på musikk? Leser du musikktidsskrifter, hvilke? Papir eller skjerm? Nettsteder om musikk som du besøker ofte?

Jeg fikk med meg noen årganger med det norske musikkmagasinet Beat før de la ned i 1997. Det bladet hadde mye å si. Senere leste jeg av og til Uncut eller Mojo, men det er mange år siden sist. Jeg oppdaterer meg på musikk gjennom venners gode tips, musikkforumet Pmono og Spotifys Release Radar. Også bruker jeg Rate Your Music til å finne anbefalte plater av artister eller komponister jeg vil sette meg inn i.

En mentor som du har lært noe spesielt av?

Da jeg flyttet til Berlin som tyveåring ble jeg kjent med den engelske rockelegenden Nikki Sudden og han betydde mye for meg. Han produserte mitt første soloalbum og jeg spilte på den siste platen han rakk å lage, før han dessverre gikk bort i 2006. Nikki var Rolling Stones-fan på sin hals, men likte også mye forskjellig, som Can eller Fairport Convention. Han hadde en kompromissløs holdning til det han holdt på med og var en raus og fin fyr.

Hva inspirerer deg?

Kunst avler kunst, så jeg blir gjerne inspirert av annen musikk eller litteratur.

Favorittinstrument?

Pianoet. Jeg er selvlært som pianist og ingen virtuos, men det er lite som slår å sitte og utforske mulighetene og lydene i et piano. Og jeg hører mye på klavermusikk.

Favorittprodusent?

Kanskje Joe Boyd, kjent som produsent av såpass ulike ting som tidlig Pink Floyd, Nick Drake og Kate & Anna McGarrigle; alle store favoritter. Boyd har skrevet en god memoarbok om dette arbeidet: White Bicycles.

Favorittstudio?

Siste Einar Stenseng Band-plate ble spilt inn i Lisboa, i fantastiske Namouche Studios. Det ble bygget på sekstitallet for orkesterbruk, med god plass, tregulv og -vegger. Passe slitent og fint, og så er det selvsagt et pluss at det ligger i en fantastisk by.

Beste/fineste sangen til en begravelse?

I min begravelse vil jeg at noen skal synge «Gå nu hen og grav min grav», gjerne slik den svensknorsk folkemusikktrio Tritulen har gjort den. Det er opprinnelig en gammel salme fra 1819 og ble faktisk sunget ved den siste offentlige henrettelse i Bergen, i 1876, ønsket av den dødsdømte Jakob Wallin selv.

Er det en musiker eller band som har fått altfor lite oppmerksomhet?

Neste konsert jeg skal være med på er som mandolinist/trekkspiller med countrybluesartisten General Forsamling, min venn Børre Bratland fra Jæren. Han skriver noen av de beste tekstene her i landet, på bredt og flott jærmål; kanskje er han Norges svar på Townes Van Zandt? På Sølvberget er han muligens regnet som lokal helt, men han fortjener å bli hørt land og strand rundt.

Har du noe du vil spørre deg selv om?

Hva gjorde du nu egentlig i går kveld?